Arendal

Minner fra Strømsbu i 1920-30- årene

Harald Ribe (f. 1923) er en utflyttet arendalsmann. Han er nå bosatt i Horten og har vært yrkesaktiv i Sjøforsvaret. I denne artikkelen minnes han barneårene i Strømsbu. Vi er i slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. På denne tiden var Strømsbuveien et livlig forretningsstrøk. Det var dessuten en av innfartsveiene til byen inntil den nye Vesterveien ble bygget. Artikkelen avsluttes med en humørfylt beretning om ”guttestreker”.

De store bybrannene

I en rekke norske byer var det store branner på 1700-tallet. Trevirket var lett antennelig, husene lå tett og det var ikke rare brannvesenet. Det var trolig nærmest flaks at Arendal ikke fikk sin første store ”Ildebrand” før helt mot slutten av 1700-tallet, i 1798. Fra 1737 hadde byen en brannordning som påla byens borgere en ordning med vakthold og patruljering, effektivisert fra 1783, og i 1789 fikk byen et sprøytehus, på kirkegården. På denne bakgrunn kan det kanskje synes som et paradoks at byen fikk sin første store bybrann så seint som i 1798. Da strøk det med 25 hus på strekningen nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen. Ett av husene var på tre etasjer, 17 på to og 7 var enetasjes hus.

Torgslaget i Arendal i 1935

Quisling besteg talerstolen. Han ble møtt med en del applaus som fullstendig druknet i fyrop og brøl fra demonstrantene. Quisling ropte at han ikke brydde seg om en samling ramp som hadde til hensikt å nedbryte samfunnet.

Den svenske innvandringen til Arendalsområdet på 1800-tallet

For noen år siden snakket Kjell Bråstad med en 80- åring, født i Arendalsområdet. Han hadde svenske foreldre. Han husket godt 100-årsdagen for den norske grunnloven 17. mai 1914. Da var han 9 år. Skolen skulle utsmykkes med blomster og bjerkeløv. Elevene ble sendt ut i skogen for å finne egnet materiale. Det vil si: alle uten ham. Som eneste svenskebarn ble 9-åringen nektet av læreren å være med på utsmykkingen. Han måtte ikke ødelegge den nasjonale feststemningen. Den 80-årige mannen hadde gråten i halsen da han fortalte det. Følelsene satt enda dypt i ham.

Conrad Nicolay Schwach (1793-1860)

Schwach foretrakk å leve i "Usædelighed" i Christiania framfor å gifte seg. Han var ofte i pengeknipe ettersom han festet, drakk og forførte "fruentimmer". Da han endelig valgte å gifte seg, flyttet han til Arendal for å bli sakfører. Det var for utrygt å forbli i Christiania.

Kongemøte med feil flagg

I 1935 besøkte kong Haakon Arendal i anledning av Sørlandsbanens åpning. I likhet med andre kongetro og lojale borgere ville også Arendals Sjømandsforening vise Kongen sin honnør ved å møte frem under sin fane ved kongetogets ankomst. Kristin Taraldsen forteller om forviklingene som oppstod.

En bemerkelsesverdig kvinne

Michael og Bonnie Jørgensen fra USA kommer til Norge i mai 2015 for å bringe Theodora Cormontans musikk tilbake fra Norge.

Thorvald Chr. Christensen (1833-1913)

Den turbulente situasjonen etter krakket tatt i betraktning, må det sies å ha vært litt av en prestasjon å komme ut av det med tilliten i behold hos Arendals innbyggere, ettersom han fortsatte som ordfører helt til 1896. kilde: Norsk biografisk leksikon (Gunnar Molden).

Prokurator Hans A. Kruse nektet å skrifte offentlig

Jacob Pedersen Brinch (1686-1720) var residerende kapellan da Trefoldighetskirken ennå hørte inn under Holt prestegjeld. I 1705 ble Arendal opprettet som eget prestedømme og Jacob Brinch ble kirkens første sogneprest.

Arendalssangens 5. vers

Gunleif Myhren har portrettert Emil Rummelhoff i flere artikler. I en av artiklene omtaler han det 5. verset til Arendalssangen. Dette verset ble aldri anerkjent. Gunleif Myhren mener at dette verset ikke hører hjemme i en bysang. Det står heller ikke i stil til sangen. Enhver får selv bedømme.

Trefoldighetskirkene i Arendal

Arendal ble eget prestegjeld i 1705. Byen fikk sin første kirke i 1670, men da som anneks til Holt. Dette falt ikke i god jord hos sognepresten i Holt. «De byggede den for sin Mageligheds Skyld, da de var blevne meget formuende», uttalte prsten Christian Dyrhuus.

Var Christian Jacobsen Drakenbergs 146 år et falsum

Dette betimelige spørsmålet stiller Nicolay Corneliussen i en artikkel i Agderposten 25.03. 1959. Drakenberg dukket for øvrig opp under kong Fredrik 4.s besøk i Arendal i 1704. Drakenberg var da angivelig 106 år og kongen ville treffe ham. Kong Fredrik beriket han med flere gaver. Kildene opplyser videre at Drakenberg 5 år senere giftet seg. Som 130-åring var han enkemann og han fridde da til en ung bondejente ”..som imidlertid gav ham Kurven”.

Arendals første ordfører

Da Morten Smith Dedekam (1793-1861) kom tilbake til Arendal, opprettet han en alminnelig kjøpmannshandel som han interesserte seg lite for. Det kan heller ikke sies at han har drevet det noe videre i skipsfarten. Det var selve byen og dens kommunale forvaltning som helt fanget hans interesse. I det arbeidet gikk han opp med en kjærlighet, dyktighet og myndighet som var enestående (kilde: Einar Klem i Arendal. Fra fortid til nutid. Gyldendal. Kristiania 1923)

Richard Arndold - tyskeren som ble stadsingeniør i Arendal

På 1800-tallet valgte mange tyskere å innvandre til Norge. Noen fant veien til Arendal og ble raskt integrert i bylivet. Gunleif Myhren har beskrevet oppveksten og livsløpet til en slik tyskfødt innvandrer;- Richard Arnold. Han er først og fremst kjent som mangeårig stadsingeniør i Arendal.

Det store bankkrakket

Historikeren Andreas Raaum har bakgrunn som universitetslektor og lektor ved videregående skoler. Som pensjonist praktiserer han fremdeles som lektor-vikar. De fleste av oss kjenner han kanskje best som lokalpatriot og debattant. Han har opprettet en hjemmeside med et spennende og variert innhold (www.raanett.no). Du kan lese den historien om Hans Wilhelm Scheidt eller den innholdsrike artikkelen om mormonerne. Blant mye annet. Nedenfor gjengir vi Raaums anmeldelse av Johs. G. Torstveits bok om bankkrakket i Arendal på 1880-tallet. Her kaster Raaum søkelyset på Herlofson-slektens historie. Samtidig får vi gjenskapt noen viktige samfunnstrekk fra Arendal på 1800-tallet.