Arendals herre og beskytter

Av forfatter og professor i historie, Knut Dørum I en seddel i fogderegnskapene fra 1700 omtales borgeren og grunneieren Lauritz Pedersen Brinch som «herre til Arendal».[1] Flere ganger møter vi uttrykket «stedets herskaper» i fogderegnskapene på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Grunneierne var byens herskaper eller herrer. I Mandal og Farsund kalte man dem «kongene».

Arendals eldste historie

Mange tenker nok om livet på 1800-tallet og 1900-tallet, for bare ett eller to hundre år siden, at det var i «gamle dager». Men Arendals historie er langt eldre enn dette, eldre enn det nesten er mulig å forestille seg. De aller første menneskene som kom til agderkysten for å bosette seg her, kom for omkring 11 000 år siden! Hvem var disse menneskene? Hvor kom de fra?

Underveis – steinaldermenneskenes aktiviteter

Ingen har til nå visst hvordan det var i Aust-Agder i steinalderen. Takket være utbygging av E18, kan gåten snart bli løst. Arkeologer håper nye funn kan sette Aust-Agder på kartet. Aust-Agder har nemlig vært en hvit flekk på det norske steinalderkartet. Nå vil arkeologene prøve å finne ut hvordan de aller første «sørlendingene» levde, hva de levde av, hvor i terrenget de valgte å bosette seg og hvor tidlig de egentlig kom til regionen.

Den glemte komponisten; Theodora Cormontan

Søndag 31. mai kl. 19.00, inviterer Aust-Agder museum og arkiv (Kuben) til en musikalsk gratisforestilling av de sjeldne. Det er den glemte komponisten, Theodora Cormontan som vil stå i fokus. To amerikanske musikere, Michael og Bonnie Jørgensen, vil gjenoppfriske våre minner om denne kvinnen; prestedatteren fra Arendal. Hennes utsøkte komposisjoner var gått i glemmeboken inntil for noen få år siden. Da ble det funnet 150 håndskrevne piano- og sangkomposisjoner fra slutten av 1800-tallet. Det meste hadde aldri vært utgitt. Vi får nå anledning til å høre om hennes livsløp og lytte til noen musikalske perler.

Strømsbuneset. Miljø, mennesker og hendelser

Stein Ove Narvesen gir en sjarmerende skildring av livet i Strømsbuneset på 1950- og 60- tallet. Det er med en ung gutts øyne han skildrer menneskene som bodde der, deres særegenheter og levekår. I et eget kapittel skildrer han det viktige samlingspunktet i nærmiljøet, kolonialbutikken, drevet av søsknene Sigrid, Ruth, Kristian og John Johnsen. Denne butikken ble lagt ned i 1997, men minnene lever fortsatt.

Avtrykk - fra middelalderbrev til digital mørketid.

En utstilling om menneskelige avtrykk i fortid, nåtid og framtid. Bli med på en tidsreise og opplev noen av fortidens avtrykk fra Aust-Agder og historiene de forteller. Møt gårdbrukeren fra 1400-tallet som nettopp har kjøpt seg gården Frøyrak i Bygland. Kom om bord i seilskuta Søderhamn og følg skutas dramatiske tur fra Arendal i 1887. Hør fattigkommisjonen i Grimstad diskutere skjebnen til smedmesterens unge tjenestejente i 1850, og se funkisarkitektenes arbeid med planer for nytt og moderne fylkeshus i Aust-Agder på 1970-tallet.

Sam Eydes barndomsminner

Den første representanten for familien som slo seg ned i arendalsdistriktet, var skipperen Samuel Christensen Eide. Han bosatte seg på Hisøy i 1704. Flere av etterkommerne ble framstående skippere, redere og trelasthandlere. Familien på morssida hadde også sterke forbindelser til skipsfart og annet næringsliv. Sam Eydes morfar var Lauritz Christian Stephansen. Han drev et av Arendals større skipsrederier. Morfaren var en av pionerene innenfor Amerika-farten, og forsøkte seg også med hvalfangst. Sam Eydes far overtok svigerfarens virksomhet, og var en av de mest velstående arendalsborgerne på den tida da Sam vokste opp.

Kolbjørnsvik

I 2011 utgav Hisøy Historielag boken Kolbjørnsvik 1711-2011. Sentralt i boken står Skrivergården som i 2011 kunne feire 300-årsjubileum. Boken favner ellers vidt fra kuene i Kolbjørnsvik til malere og kunstnere som har besøkt Kolbjørnsvik. Nedenfor gjengir vi Ulrik Sissener Kirkedams oversiktsartikkel om tettstedet Kolbjørnsvik. Han refererer i teksten til andre artikler i boken. Den er vel verd å lese for alle med sans for lokalhistorie.

Avishistorie

Terje Bodin Larsens velskrevne artikkel om "Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal", gir god oversikt over denne viktige delen av vår lokalhistorie. Artikkelen står i siste nummer av årsskriftet til Arendal Historielag Sånn var det. ( 2014). Nedenfor gjengir vi avsnittene som omhandler avisene.

Eidsvollsmannen Even Thorsen (1778—1867)

Tidligere fylkeskonservator Albert Ugland skrev i anledning 150-årsjubileet for grunnloven, en artikkel om Eidsvollsmannen Even Thorsen. Denne artikkelen er fremdeles aktuell. Teksten nedenfor bygger på artikkelen slik den fremstod i tidsskriftet ”Aust-Agder Arv 1963-64”.

Joseph Stockinger-“Turnsagens Fader”

Joseph Stockinger (1828-1903) er født i Østerrike. Han utdannet seg til bokbinder og emigrerte etter hvert til Norge (1854). Etter noen år i Oslo, flyttet han til Arendal. Stockinger er mest kjent for sin innsats for turnsporten. Kort etter sin ankomst til Arendal, tok han initiativ til å opprette en turnforening. Stockinger mottok i 1896 kong Oscars 2s fortjenstmedalje i sølv.

Dampbåten Pelle

En gruppe dampskipsentusiaster i Arendal har etablert stiftelsen D/S Pelle. Som de skriver på hjemmesiden (www.dspelle.com), er formålet ”å få liv i den gamle kjæledeggen”. Det er uavklart om den opprinnelige "Pelle" skal restaureres eller om ny båt skal bygges. Målet er å få ”Pelle” seilingsklar i løpet av to til tre år, sier styreleder Martin Mjånes. Finansiering er tenkt gjennomført ved salg av innskuddsbevis til enkeltpersoner og gjennom støtte fra organisasjoner, næringsliv og offentlige etater.

Da krigen ikke kom til Arendal

Historikeren Andreas Raaum har en hjemmeside med spennende historisk materiale (www.raanett.no). Han skriver friskt og innlevende. Beretningen ”Da krigen ikke kom til Arendal” er verd å lese. Det er to torpedobåter som står i sentrum i artikkelen. Det er den norske, utdaterte torpedobåten "Jo", bygget i 1905, som lå forankret i Kolbjørnsvik 9. april. Den hadde en besetning på 18 mann. Inntrengeren, den hypermoderne tyske torpedobåten "Greif", hadde en besetning på 122 mann.

Historien om Karl Kjelstrup og St. Fransiscus menighet i Arendal

Karl Kjelstrup (1847-1946) er kjent som grunnleggeren av den katolske menighet i Arendal. Biskop Bernt I. Eidsvig har skrevet om Kjelstrups liv i Norsk biografisk leksikon. Denne kortfattede, konsise teksten gjengis nedenfor. Deretter følger Karl Kjelstrups egen bertning om den tidlige historien til den katolske menigheten i Arendal. Beretningen er hentet fra verket Norvegia Catholica, Moderkirkens gjenreisning i Norge (1942). Denne beretningen finnes også i årsskrift nr. 8 fra Arendal Historielag (Sånn var det).

De store bybrannene i Arendal

I en rekke norske byer var det store branner på 1700-tallet. Trevirket var lett antennelig, husene lå tett og det var ikke rare brannvesenet. Det var trolig nærmest flaks at Arendal ikke fikk sin første store ”Ildebrand” før helt mot slutten av 1700-tallet, i 1798. Fra 1737 hadde byen en brannordning som påla byens borgere en ordning med vakthold og patruljering, effektivisert fra 1783, og i 1789 fikk byen et sprøytehus, på kirkegården. På denne bakgrunn kan det kanskje synes som et paradoks at byen fikk sin første store bybrann så seint som i 1798. Da strøk det med 25 hus på strekningen nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen. Ett av husene var på tre etasjer, 17 på to og 7 var enetasjes hus.

Anton Christian Houen og Margarete Stiftelsen

Anton Christian Houen (1823-1894) er mest kjent som stifteren av den mest høythengende arkitekturprisen her i landet. I Arendal knyttes han imidlertid først og fremst til Margarete Stiftelsen. Kjell Olav Masdalen skriver at vi ikke vet så mye om Houens sosiale engasjement. I innledningen til artikkelen gjør Masdalen noen refleksjoner rundt det relativt begrensete materialet som forefinnes. Han vil neppe betegne Hoen som en ”sosial foregangsmann”, i alle fall ikke dersom man i dette legger betydningen reformator. I følge Masdalen sto Houens idealer mer i pakt med det gamle samfunnets klassiske og estetiske dannelsesidealer.

Arendal var kanskje ikke så liten allikevel

Øyvind Rosenvinge har i flere artikler studert befolkningens størrelse på 1800-tallet. Med datidens grenser var Arendal for en ”lilleputtby” å regne. Byens grenser var allikevel ikke naturlige. Gikk du noen skritt utenfor bykjernen, havnet du raskt i Barbu. Rosenvinge påstår i artikkelen at det egentlig var en myte at Arendal var så liten. Hvordan han avkrefter denne myten, fremstår i artikkelen gjengitt i sin helhet nedenfor.

E kåmmår hen te du i sta

Arne Torp (f. 1942 i Holt) er professor i nordisk språkvitenskap. Han var i flere år medlem av norsk språkråd og har deltatt i en rekke radio- og fjernsynsprogram. I artikkelen gjengitt nedenfor, hentet fra Eydehavnportalen, drøfter han særpregede trekk ved eydehavnsdialekten. Innledningsvis redegjør han for hvordan nye dialekter oppstår på nye industristed.

Den knallharde kirkekampen i Øyestad under krigen

NS-myndighetene truet Knut Strandskogen med anmeldelse hvis han opptrådte som prest på bedehusene. Han svarte da følgende: «Anmeldt er jeg jo blitt flere ganger, etter som jeg har hørt, men jeg går frimodig og taler Guds ord på bedehuset, og tar så meget av ritualet som jeg finner beleilig».

Johannes Wilhelm Christian Dietrichson

Johannes W. C. Dietrichson virket noen år som sogneprest i Austre Moland. Han kom raskt i konflikt med menigheten og lekmannsbevegelsen. Han var kritisk til vekkelsesbevegelsen og motstander av lekpredikanter. Det endte med at han måtte forlate stillingen. Han tiltrådte deretter som postmester i Porsgrunn.

Arendals første jordmor

Den første utdanningen for jordmødre i Norge kom først i 1816. Det fantes da allerede 50 praktiserende jordmødre i landet. De var utdannet i København etter et jordmorreglement fastsatt i 1716. Praktisk talt alle jordmødrene praktiserte i byene. På landsbygda var det hjelpekonene som rådet. Det var vanlige kvinner som hadde fått opplæring av andre hjelpekoner eller leger. Arendal fikk sin første jordmor i 1771. Hun måtte kjempe for sin privilegerte status. Mot seg hadde hun både hjelpekoner, byborgerskap og legeprofesjonen. Denne kampen vant hun. Historikeren Gustav Sætra har skrevet en artikkel om den tidlige jordmortjenesten i Arendal. Hovedpunktene gjengis nedenfor.

En bemerkeslesverdig kvinne

Musikerne Michael og Bonnie Jorgensen fra USA kommer til Norge i mai 2015 for å bringe Theodora Cormontans musikk tilbake til Norge.

Oselias kokebok

I mai 2014 fikk Aust-Agder kulturhistoriske senter en gave bestående av en samling gamle oppskrifter. Nå har tre ansatte ved Aust-Agder kulturhistoriske senter åpnet en matblogg på grunnlag av disse oppskriftene.

Snorres kongesagaer

Visste du at det forskes mer på Snorre i engelskspråklige land enn i Norden? Det nyåpnede Aust-Agder kulturhistoriske senter har åpnet sin første utstilling.

Bygdebøkene fra Flosta

Det kan være både spennende og lærerikt å lese bygdebøker. Det har Flosta Historielag ettertykkelig bevist. Det foreligger nå 4 velskrevne, vakkert illustrerte bygdebøker. Disse bøkene bør ha interesse langt ut over kjerneområdet Flosta. Nedenfor omtales det første bindet.

Endelig er nettsiden på plass!

Styringsgruppa for Arendal by- og regionshistorie har gjennom en tid arbeidet med å få etablert en egen hjemmeside /nettportal for prosjektet. Nå er nettsiden her! Vi håper at dere vil like innholdet som etterhvert vil publiseres på denne siden.