Torgslaget i Arendal i 1935

Quisling besteg talerstolen. Han ble møtt med en del applaus som fullstendig druknet i fyrop og brøl fra demonstrantene. Quisling ropte at han ikke brydde seg om en samling ramp som hadde til hensikt å nedbryte samfunnet.

Quisling inspiserer hirdførere på Jessheims "Førerskole" i Jessheim i 1941. Bildet hentet fra Store norske leksikon.

Nasjonal Samling stod sterkt i Arendal

Nasjonal Samling (NS) oppnådde relativ stor oppslutning i Arendal i mellomkrigstiden. Ved stortingsvalget i 1933 oppnådde partiet  et valgresultat på 4,3 %.  Ved kommunevalget i 1934 økte oppslutningen til  7,1 % av stemmene.  Partiet kom inn med 3 representanter i bystyret.

Ved kommunevalget i 1936 var oppslutningen redusert til 4,3%.  Det var betydelig over landsgjennomsnittet. I byene på Agder var det Arendal og Grimstad som skulle bli de sterkeste støttepunktene for NS.

Det er ikke godt nok dokumentert hvor NS hentet velgere og medlemmer fra i Arendal. Det er sannsynlig at partiet først og fremst ble støttet opp av borgerlig innstilte velgere. Noen få tidligere perifere høyremedlemmer stod på valglistene i 1933 og 1934. Høyre som parti avviste ethvert samarbeid med NS.

Kjell-Olav Masdalen peker på at det i Arendal fantes et sterk konservativt Høyre og et radikalt Arbeiderparti. Arendal var sannsynligvis den byen på Agder der klassemotsetningene var sterkest. Svaret ligger kanskje her, i følge Masdalen. Nasjonal Samling kunne som et misnøyeparti lettere "fiske i rørt vann" der klassemotsetningene  og de sosiale spenningene var størst.

Torgslaget

Svært ofte ble det bråk når NS tillyste møter og demonstrasjoner.  Torgslaget i Arendal er gått inn i historien som ett av de mer voldelige møtene i mellomkrigstiden. Hvor mange som dukket opp på torget, hersker det uenighet om.  Torget var uansett fullt av mennesker.  Vestlandske Tidende opererer med ca. 1 500 deltakere, mens andre kilder nevner opptil 3 000 deltakere.

Det store flertallet av de som møtte opp denne julidagen, var ikke NS-sympatiserer.  Noen kom der av ren nysgjerrighet. Mange ville markere motstand mot nazismen ved å forstyrre møtet.  Særlig AUF-ere og kommunister skal ha vært aktive. 

Kommunistene delte ut et flyveblad hvor Quisling ble stemplet som kapitalistenes mest kyniske agent.  Politiet grep inn og pågrep noen av de som hadde delt ut disse flyvebladene.

Quisling på talerstolen

En lokal NS-mann innledet med å leste en prolog fra en bil som var forsynt med kraftige høyttalere.  En større flokk med arbeiderpartifolk og kommunister hadde tatt oppstilling nær talerstolen.  Ved høylydte brøl overdøv de mannen som leste prologen.

Quisling besteg deretter høyttalerbilen. Han ble møtt med en del applaus som fullstendig druknet i fyrop, brøl og piping fra demonstrantene.  Quisling ropte at han ikke brydde seg om en samling ramp som hadde til hensikt å nedbryte samfunnet.  Han fikk tilsvaret: ”Vi husker Menstad, vekk med landsforræderen!” 

Demonstrantene var nå kommet nokså nær talerstolen. Politiet forsøkte å trykke mengden tilbake.   Folk stod imidlertid som sild i ei tønne.

Foredraget fortsatte, stadig avbrutt av brøl fra demonstrantene.  Det var umulig å oppfatte hva Quisling hadde å si.

Hirden dukker opp

Etter en halvtime kom den forsinkede bilkortesjen som var fylt opp av NS-medlemmer. Quisling ga ordre om at den første av de store bilene skulle kjøre gjennom mengden og frem foran talestolen.  Dette ble gjort. 

Straks etter marsjerte ca. 100 av Quislings tilhengere – de fleste i uniform – frem foran talerstolen.  Det ble et øredøvende leven.  Demonstrantene hilste de nyankomne med Rød Front og Quisling svarte med Norge, Norge, leve Norge.

Menneskemengden trykket nå stadig på bakfra, med den følge at demonstrantene kom stadig nærmere talestolen.  Politiet gjorde sitt beste for å holde mengden tilbake.

Plutselig var det en ivrig N.S.- mann som ropte oppstilling.  Denne ordren ble øyeblikkelig etterkommet og den samme mannen kommanderte sine tropper: ”Tre skritt frem!” 

En del av NS- folkene gikk nå frem med totenschlägere. Agderpostens medarbeider fikk plutselig to voldsomme slag over nakken, og ble straks etter grepet av en rasende NS- mann og slengt i bakken.  Flere steder kom det til åpent slagsmål mellom NS-folk og demonstranter. 

Under bataljene fikk stortingsmann Chr. Knudsen fra Porsgrunn, som fulgte med Quisling et voldsomt slag i øyet, så han måtte forbindes.

En blodig mann i mengden

Etter at politiet hadde fått opprettet noenlunde ro igjen, kom plutselig en forslått mann frem foran talerstolen med blod fra et stygt sår i pannen. Mannen ropte: ”Se hva disse fascistene har gjort med meg”.  Dette var signalet til nye håndgemeng. Omsider ble mannen ført bort og det lyktes politiet å få ro igjen.

Quislings folk stilte seg nå opp arm i arm foran talerstolen og laget en tett mur mot demonstrantene.  Siste del av foredraget kunne holdes i noenlunde ro.

Quislings tordnet som vanlig mot samtlige partier.  Han forsikret tilslutt at Nasjonal Samling var det eneste partiet som kunne redde Norge.  Etter foredraget ble fedrelandssangen avspilt gjennom høyttaleren mens en del av demonstrantene forsøkte seg med Internasjonalen.

Avisene kommenterer hendelsen

Agderposten uttalte at politiet hadde hatt en ”varm” kveld.  De opptrådte sindig og rolig.  Agderposten stilte samtidig spørsmål om ikke politimesteren burde ha avlyst hele foredraget når han så hvilke alvorlig vending det hele tok.

Vestlandske Tidende refererte det samme hendelsesforløpet og tok avstand fra NS sitt politiske budskap.  Samtidig gikk avisen til angrep på de som demonstrerte mot Quisling. ”Det var uten sammenligning den største skandale vi har sett i Arendal av det slag, og det er i høyeste grad nedslående å måtte konstatere at der virkelig i vår ellers så fredelige by finnes så meget ramp og så meget mangel på folkeskikk som vi så på torvet igåraftes.”

I lederartikkelen utdypes dette nærmere.  ”La oss slå fast at det var en i høy grad foraktelig og tarvelig demonstrasjon som medlemmer av AUF og andre arbeiderpartiorganisasjoner innlot sig på igåraftes.  Og det er et sørgelig utslag av terrormentalitet, som ikke orker å høre en politisk mening som divergerer fra ens egen.   For så vidt oppnådde de demonstrerende marxister igåraftes bare å klarlegge for den iakttagende borger i hvilken utstrekning møtekultur er et fremmed begrep hos disse politiske brushoder”.

I lederartikkelen gis det et spark også til Quisling. ”For det første opptrådte selve schefen med et foredrag så provokatorisk og utfordrende at man skal lete efter maken.  For det annet kom fascistene med et utstyr og en garde som i sig selv forutsetter uroligheter…”

Kilder: 

Agderposten, 25. juli 1935.

Vestlandske Tidende, 25. juli 1935

Kjell-Olav Masdalen i Agder historie. Kristiansand 1991