Statskirken under press - metodistene etablerer seg

Det var fra Amerika impulsene kom som førte til etablering av metodistmenigheten i Arendal i 1868. Foruten å være en religiøs vekkelse, var det også en sosial vekkelse. Samme år ble Arendal Indremisjon stiftet. Deretter ble Frikirken og Baptistkirken etablert. På noen år var Arendal ikke til å kjenne igjen. Fragmenteringen av det religiøse livet førte til en sterk rivalisering mellom de ulike sekter og menigheter. Vekkelsespresten Lars Oftedal skulle bidra til å utdype kløften mellom de ulike religiøse grupperingene i den korte tiden han virket i Arendalsområdet.

Den religiøse uroen

Arendal utviklet seg til å bli en religiøs heksegryte i annen halvdel av 1800-tallet. I det evangeliske bladet ”Den lille samler” ble det religiøse kaoset i Arendal omtalt slik: ”Det er en skrækkelig Røre, et uhyre Virvar. I Vort Land overgaaes Arendal visstnok alene av Christiania.” 

Den mest ytterliggående bevegelsen som dukket opp, var utvilsomt Domsbasunistene under ledelse av Aanon Reinertsen. Han proklamerte at tusenårsriket var i sin begynnelse. Ingen som holdt seg til bestående religiøse samfunn kunne bli frelst. Ingen utenfor ”Drengens Samfund” kunne bli frelst. Reinertsen påstod kort og godt at religiøse ledere forkynte ”antikristens lærdommer”.

De øvrige frimenighetene kan ikke sammenliknes med Domsbasunistene. De var på langt nær så ytterliggående. Men menigheter som etablerte seg utenfor statskirken skapte mye uro og engstelse.  Det var tross alt ikke gått mange år siden Dissenterloven ble vedtatt (1845).

Motoffensiven 

Olav Rune Ekeland Bastrup har redegjort for hvordan statskirken gikk til motoffensiv mot frimenighetene i Arendal. Statskirken følte seg truet og Indremisjonen ble et viktig redskap i kampen mot frimenighetene. Det ble til og med opprettet en egen kapellanstilling med spesielt ansvar for å motarbeide sektvesenet. 

Uroen i Barbu, med opprettelsen av Frikirken, satt fart på kirkebyggingen. Barbu kirke stod klar i 1880. I følge Bastrup må den betraktes som et ledd i motoffensiven fra statskirken.

En del av frimenighetene ble regelrett forfulgt av statskirken. Det gjaldt bl.a. Frelsesarmeen. Den etablerte seg like i etterkant av Arendalskrakket og kom som et svar på den sosiale uroen som hadde oppstått.

I Arendal var 5,25 % av befolkningen i 1875 utmeldt av statskirken. Det var dobbelt så høyt som gjennomsnittet for landet. I 1890 var prosenten utmeldte i Arendal økt til 7,74.  

”Arbeiderkommunen” Barbu toppet statistikken med 12 % utmeldte.  

Hisøy lå lavest med snaue 4 % utmeldte, litt over landsgjennomsnittet. I det nærliggende Strømmen var holdningene helt motsatt. Strømmen ble, ved siden av Barbu, et viktig rekrutteringsområde for metodistene.

Bastrup peker på at Hisøy spilte en viktig rolle som brohode for religiøs påvirkning fra utlandet. I neste omgang førte det til etablering av de første frimenighetene i byen.  

Det var nærheten til havet og de mange innbyggerne med tilknytning til sjøfarten som gjorde at Hisøy ble en innfallsport for utenlandske åndsretninger.

Mormonerne etablerte seg

Mormonerne kom til Norge via København i 1850. Her utrustet de et misjonsskip, ”Zions Løve”, spesielt beregnet på den norske kystmisjon. Flere av de første norske mormonerne var skippere som seilte på Danmark.

Den første mormonermenigheten dukket opp i Kolbjørnsvik på 1850-tallet. Ingen av medlemmene var opprinnelig fra Hisøy. Noen av dem var amerikanske stasborgere som hadde kommet til Risør i 1851. I 1922 var det kun 2 mormonere igjen på Hisøy.

Metodistene

Den første egentlige dissentermenigheten, var metodistene. Den kom gjennom sjøveien fra Amerika. Et særtrekk ved metodismen var at den la så sterk vekt på sosiale forhold. Den hadde på kort tid fått tilslutning fra det voksende arbeiderproletariatet i byene.

På havna i New York hadde metodistene etablert en flytende misjonsstasjon, skipet ”John Wesley”, spesielt beregnet på sjøfolk. Mange nordmenn, både emigranter og sjøfolk, kom i kontakt med metodismen her. 

Sjømannsmisjonen fryktet den innflytelsen metodistene kunne få. I bladet ”Bud og hilsen” ble det advart mot farene: ”Herfra udgaar en mægtig Propaganda for radikal Methodisme, fornemmeligen gjennom vore hjemvendte Sjøfolk.”  Bladet advarte mot den påvirkning som ”endnu mer vil oversvømme vore Kystdistrikter.”

Kaptein Peder Josefsen og mannskapet på skuta ”Jupiter” ble grepet av metodismen med dens radikale omvendelsesforkynnelse. Da skuta lå i vinteropplag i Sandvika, holdt de vekkelsesmøter der. Det gikk angivelig så hardt for seg at en kunne høre forkynnelsen helt til Tromøy.  

Peder Josefsen, var en av de rikeste på Hisøy. Til å begynne med, hevder Bastrup, gav det frimenigheten en viss anseelse. For Josefsen fikk hans tilslutning bare negative følger. Han gikk etter en tid tilbake til statskirken og ble en av stifterne av Hisøy Indremisjon.

Tømmermannen Ole Andersen fra Håvet, gikk i land i 1864. Han kom til å spille en nøkkelrolle i etableringen da den metodistiske menigheten i Arendal ble etablert i 1868.

Statskirken gikk raskt til angrep på metodistene. En av anførerne var presten Lars Oftedal. I denne hatske atmosfæren, må det ha kostet mye å gå ut av statskirken og slutte seg til metodistene. De som vågde det, var oppriktig troende og villige til å forsake både anseelse og karrieremuligheter.

Bastrup understreker at historien om dissenterbevegelsens historie i Arendal er en imponerende historie om mot og pionerånd.

Det var i stor grad folk fra de lavere sosiale klassene som vågde å ta dette skrittet. Det var først og fremst blant arbeidere, matroser og enslige kvinner at menigheten slo rot.

Arendal Indremisjon ble etablert på samme tid og var i langt sterkere grad dominert av kjømannsborgerskapet. Den hadde en mer moderat kirkekritisk profil.

Kilder: 

Olav Rune Ekeland Bastrup: ”Streif gjennom tre århundrer” i Trefoldighet, en menighet, tre kirker, tre hundre år, Arendal 2005.

Harald Olsen:”Et vindu mot verden – sjøfartsbyen og dens menighet” i Trefoldighet, en menighet, tre kirker, tre hundre år, Arendal 2005.

Bjerkseth, Elefsen m.fl. Arendal Metodistmenighet 125 år. 1868-1993.