Slavegutten Adam

Historikeren, 1. amanuensis Gustav Sætra, har skrevet en beretning om en ung slavegutt som havnet i Arendal. Han mistrivdes her og ville hjem til familien på de Vestindiske øyene. Om han virkelig kom hjem, vet vi ikke. Vi vet derimot at han mistrivdes hos mannen som hadde brakt han til Arendal.

Adam oppgav selv at han var født i 1769.  Hans far hadde vært ufri plantasjearbeider på den dansk-norske kolonien St. Croix i Vestindia. Faren døde tidlig, moren ble etter hvert frigitt, men barna forble slavebundne. 

Adam ble som 13-åring solgt til skipsreder Herlofson i Arendal. Salgssummen var 300 riksdaler. Den sannsynlige årsaken til kjøpet av slavegutten, var at Herlofson ville føre med seg hjem noe eksotisk. Mange kjøpmannsfamilier gjorde det samme.

Adam flyttet inn som tjener i Hans Herlofsons hus, i det huset som senere ble Bondeheimen. I huset bodde kjøpmann, skipsreder, trelast-, korn- og krambuhandler Herlofson med kone, en sønn og fem døtre.

Adam ble konfirmert i kirken i Arendal da han var 19 år.

Adam hevdet at han ikke hadde det så bra hos Herlofson. Han hadde ikke noe å klage over når det gjaldt mat og klær. Men han påstod at helsa var blitt dårligere fordi han måtte slepe på altfor tunge grynsekker. Dessuten mente han at kulda førte til at han ble svak i brystet. Verst var det likevel at han i sin tjeneste slet fælt og uten minste årsak fikk «hug» av Herlofson når han var «ond eller iche i god Homeur», selv om han nok måtte innrømme at han iblant kunne fortjene refselse.

En dag rømte han fra Herlofsons plass Odden på Langsæv. Han oppholdt seg noen dager i skogen og levde av bær. Noen dager senere meldte Adam seg for byfogd Berg.  Han skal visstnok da ha uttalt at han i noen dager hadde vært fra forstanden, men at han nå hadde tatt til fornuften igjen. 

Byfogden fikk han med til Herlofson. Da uttalte Herlofson at han ikke ville ha han tilbake. Han ønsket at Adam skulle komme i tukthuset. 

Adam bad byfogden om pass ettersom moren ønsket å kjøpe ham fri. Byfogden fant ut at han måtte sette Adam i arrest inntil det var avholdt et politiavhør.

Stiftamtmannen kunne ikke se at det forelå noen form for kriminalitet som ga grunnlag for straff.  På denne bakgrunnen fikk byfogden ordre om å frigi Adam.  Dagen etter ble han satt fri.

Det er ikke mulig å fastslå hva den videre skjebnen ble. Det eneste sporet som finnes, er et brev fra tidligere fylkesarkivar Aalholm som skriver at Herlofsons slave ikke tålte «omplantingen». Adam står ikke oppført i Herlofsons hus i folketellinga i 1801.

Kilde: Gustav Sætra: "Adam - Herlofsons negerslave" i Aust-agder-Arv", 1992.