Nidelva

Ikke noe annet vassdraget er så godt utbygd som Nidelva. 97 % av energien er utnyttet. Bare Kilandsfallene i Froland har unnsluppet hittil. Men hva betyr egentlig ordet Nidelva?

Nidelva er en av Norges største elver. Lengden fra utløpet ved Hisøy til den øverste kilden, i Bykle og Urvatn i Tokke, er 222 km. Nidelva renner gjennom ti kommuner i to fylker og er Norges trettende lengste elv.  

Den fører mer vann enn kjente elver som Gaula, Altaelva, Numedalslågen og Nidelva ved Trondheim.  Elva har hele 63 sidevassdrag.  

Hele vassdraget kalles i en del økonomiske sammenhenger Arendalsvassdraget. 

Storsamfunnet har virkelig visst å sette pris på energiressursene i vassdraget. Ikke noe annet vassdrag er så fullstendig utbygd.  97 % av energien er i dag utnyttet.  

Det er i dag bygd 19 kraftverk i vassdraget med en samlet årsproduksjon på 2 272 GWh.  

Hva ordet kan bety

Kjell- Olav Masdalen har i en artikkel i Aust-Agder Arv (2009) tatt for seg betydningen av ordet Nidelva. Han refererer til ulike fortolkninger av hva ordet egentlig kan bety og lanserer den han mener er mest sannsynlig.

Innledningsvis nevner han at Nid (Nið) er det gammelnorske (gno.) navnet på Nidelva.  

Han nevner samtidig at det er flere navn som er sammensatt med navnet Nid; innsjøene Nisser (gno. Niðsær) og Nelaug (gno. Niðlogr) gårdsnavna Nedenes (gno. Niðarnes) og Nersten (gno. Niðarsteinn), bygdenavnet Nissedal (gno. Nizidalr), dalføret elva renn i (i dag navnlaust, men i 1427 kalt Nidardale) og administrasjonsområdet Nedenes (Østre del) fra ca. 1300-tallet fram til 1918 (syssel, len, amt).

I følge Masdalen er forklaringen framsatt av professor Magnus Olsen den som har fått størst gjennomslag. Han knytta navnet Nið til de nyislandske ordet nið(ur).  

Ordet er nær beslektet med «å gni». (gno. nið,  gnið). I denne sammenheng kan ordet da henspeile på sted eller steder i elva der vannet gnir og bruser (elvebrus eller niðr) over steinet elvegrunn, slik at løse stein blir gnidd eller støtt mot hverandre og framskaffer en bestemt klang som blander seg med lyden av det strømmende og brusende vannet.

Kilder:  

Kjell- Olav Masdalen: ”Nid-Nidelva-Nidardalen” i  Aust-Agder-Arv. Årgang 2009.

Jon Fløistad : Nidelva og laksen.  Bokbyen forlag 2011.