Kvinnenes folkeavstemning i 1905

I Nedenes Amt stemte 11 748 menn for unionsbrudd. Kun 6 stemte for å opprettholde unionen. 11 572 kvinner satt sitt navn på underskriftslistene for unionsbrudd. I Austre Moland var det flere kvinner som skrev under på lister for unionsbrudd enn menn som stemte for det samme. Det kvinnene foretok seg med den frivillige folkeavstemningen, bidro til å rette oppmerksomheten på ny mot kravet om full statsborgerlig stemmerett for kvinner.

Svenskene krevde avstemning 
Det var svenskene som krevde at det skulle holdes folkeavstemning i 1905. Dette gjorde de for å måle den folkelige tyngden bak unionsbruddet. Svenskene godtok følgelig ikke den ensidige 7. juni-erklæringen. Det skulle dessuten forhandles om vilkårene for bruddet.

Det spørs om svenskene hadde tenkt grundig nok gjennom det framsatte kravet. Da de norske forhandlerne i september 1905 satt seg ved forhandlingsbordet i Karlstad, hersket det ingen tvil om at det var tilstrekkelig dybde bak bruddet. Kun 185 menn stemte for å opprettholde unionen. Om lag 368 000 menn ville ut av unionen. I tillegg må en ta med 280 000 kvinner som i egen avstemning sa ja til å bryte ut av unionen.

Om forløpet
I følge professor Chr. Wyller viste Chr. Michelsen sine eminente, strategiske evner ved unionsbruddet. Dagen før det svenske kravet om folkeavstemning forelå, fikk han Stortinget med på å skrive ut en folkeavstemning.  På denne måten kunne tiltaket presenteres som et fritt valgt utspill fra en stat med full kontroll over egen politikk. Slik snudde han et svensk krav til et våpen mot dem selv. I hui og hast ble det bestemt at folkeavstemningen skulle skje i løpet av 2 uker.

Lederen av Landskvinnestemmerettsforeningen, Frederikke Marie Qvam, sendte straks et telegram til Stortinget og ba om at kvinnene måtte få delta. Svaret var nei. En årsak var at kvinner ikke hadde statsborgerlig stemmerett. De sto ikke i valgmanntallet. Avstemningen hastet. Det ville forsinke avstemningen om kvinnen skulle med. 

På kort tid satt kvinnene deretter i gang sin egen avstemningsaksjon.

Det var utenriksminister og fungerende statsminister Jørgen Løvland fra Evje som mottok resultatet fra kvinnenes underskriftsaksjon. Han kom da med uttalelser som måtte tolkes slik at kvinnenes underskriftsaksjon nå ville bane veien for kvinners fulle stemmerett.

Det skulle ta noen år får det målet var nådd. I 1907 vedtok Stortinget å gi en del kvinner stemmerett ved stortingsvalg. I 1913 fikk kvinner stemmerett på like fot med menn.

Lokal igangsetting
Ingebjørg Fløystad har undersøkt underskriftaksjonen i Nedenes Amt. Hun skriver at oppropet ”Norske Kvinder” ble trykt i arendalsavisene 7. august. Vestlandske Tidende satt oppropet opp på første side, mens Agderposten trykte oppropet på tredje side. Etter oppropet skrev Vestlandske Tidende at liste kunne underskrives i bladets ekspedisjon og flere andre navngitte steder i byen. Vestlandske Tidende trykte oppropet flere ganger. Agderposten gjentok det ikke.

En notis fra Øyestad i begge avisene opplyste at underskriftslister var lagt ut på Asdal bedehus og et par andre steder.

I Arendal var det en stemmerettsforening med Signe Greve Dal som leder. En del av listene fra Arendal var innledningsvis signert av henne og noen kvinner til: Birgit Olsen, Aagot Bull, Elisabeth Vennestad og Elisa Rolfsen.  

Fløystad skriver at stemmerettsforeningen i Arendal trolig ikke var tilsluttet Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF), men den eldre og mer konservative Kvindestemmeretsforeningen fra 1885. Utbryterne fra denne foreningen hadde dannet LKSF i 1898 fordi de ønsket full stemmerett med en gang og ikke gradvis slik mindretallet i den eldre foreningen gikk inn for.

Mye tyder på at lærerstanden var aktiv i å lage lister og spre dem utenom byene. Lista som gikk rundt i Brekka skolekrets der kvinnene på Landbø skrev under, hadde Kari Bondevik som første underskriver.  Hun var kona til lærer Nils Bondevik. Kona til presten i Austre Moland, Josefine Larsen, var den første som skrev under på lista som var på Fløystad.

Avstemningen i Austre Moland foregikk i kirka etter gudstjenesten. Hele menigheten, kvinner og menn, satt inne mens valget foregikk.

Vestlandske Tidende var imponert over kvinnenes innsats.  25. august 1905 slo avisa fast at alt var lagt til rette for mennenes deltakelse. ”Men for Kvinderne ble lidet eller intet gjort.  I Sandhed vore Kvinder har Ære af sit Arbeide i denne Sag”:

Kilde: Ingeborg Fløystad: ”1905 og kvinnene i Nedenes amt” i Aust-Agder-Arv. Årbok 2005-2006. Aust-Agder-kulturhistoriske senter.