Kvinnene i Arendal rundt 1886

Johs. G. Torstveit har studert kvinnenes posisjon i Arendal ved tidspunktet for Arendalskrakket. Han hevder at kvinnene da ble mer synlige og aktive enn før.

Ingeborg Madselie Speilberg.  Fra AAks, billedarkiv.

Siden 1849 hadde Arendal vært den største skipsfartsbyen i landet.  Tonnasjen ble mer enn 4-doblet i «gullårene» 1850 – 1875.  Arendal fremstod som landets rikeste by.  I 1875 var inntekten og formuen i Arendal mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittet for den nest rikeste byen i landet.  I tonnasje var arendalsflåten større enn den samlede danske handelsflåten.

Inntekter og formuer var svært ujevnt fordelt.  32 personer hadde en formue på mer enn kr. 100 000.  Torstveit hevder at verdien i dag ville beløpe seg til 60 millioner kroner.

Kvinner deltok som skipsredere og som kapitaleiere.  En av dem var Ingeborg Madselie Speilberg.  I 1886 hadde hun er formue på kr. 270 000.  I de vanskelige årene 1886 til 1888 klarte hun å øke formuen til kr. 300 000. Hvis Torstveit omregninger er riktige, skulle det tilsvare en formue på 180 millioner kroner.

En annen kvinne, «enkefru Ugland» satt med en formue på kr. 165 000 i 1886.  Hun kom gjennom kriseåra uten tap.

Torstveit mener at disse to kvinnene kan stå som eksempler på gode kapitalforvaltere i år med store tap for de fleste andre kapitaleiere i byen.  Gjennom sine kloke disposisjoner tvang de seg til respekt fra alle lag i lokalsamfunnet.

Kvinner kunne altså forvalte formuer vel så bra som menn.

Sosial struktur i Arendal
Av byens 370 handelsborgere, var 84 kvinner definert som selvstendig næringsdrivende.  De fleste var sysselsatt i småhandel og losji.

Byen hadde 322 håndverkere.  Noen av disse var kvinner.  64 kvinner var definert som bestyrere-arbeidsformenn.  En stor gruppe var kvinner som produserte klær.

Den største yrkesgruppen var sjøfolk.  Denne gruppen talte 799 personer i 1885. Torstveit anslår at halvparten av sjøfolka registrert i Arendal var skipsoffiserer. Kapteinene var den største gruppen av sjøoffiserer.

Innenfor sjøfolk-gruppen var kvinner så å si fraværende.  Det er registret et par kokker og tre «opvartingspiger» på lokale dampskip i kystfart.

Den nest største gruppen var tjenestefolk.  590 av de 670 tjenestefolkene var kvinner.  Gjennomsnittlig tjente en kvinnelig tjener 24 øre dagen.  Mannlige tjener hadde en gjennomsnittslønn på kr. 1,50 om dagen.


Kilde:  
Johs. G. Torstveit: «Eit steg på vegen mot røysterett for kvinner» i Aust-Agder-Arv 2013. Aust-Agder kulturhistoriske senter.