Kong Kristian 6.s to timers visitt i 1733

"Der gik tredve aar, saa kom igjen en konge, dennegang med dronning og med en tysk dronningmor… Det fulgte ingen munter Gyldenløve med, det ble ikke lempet en full styrmann på land. Tynget av sin høyhet, stiv av sit følges storhet, træt og hastende videre dvælet kong Kristian den sjette to timer i Arendal den 23. august 1733 om morgenen». Kilde: Roar Tank i Arendal. Fra nåtid til nutid. Gyldendal 1923.

Illustrasjon:  Christian VI med familie, maleri av Marcus Tuscher fra ca. 1744. I bakgrunnen sommerresidensen Hirschholm slott. Wikipedia.

Kongen skal huskes for

Kristian 6. (1699-1746) har gått inn i historien som pietistenes konge.

I motsetning til sin reiselystne far, holdt den tungsindige og religiøse Kristian 6. seg stort sett hjemme. Bortsett fra et enkelt besøk i Norge og i  hertugdømmene, holdt han seg for det meste til sitt arbeidsbord. 

Kong Kristian 6. var sky og innesluttet og holdt seg på avstand fra offentligheten.

Med tiden stivnet hofflivet i kjedsommelig ensformighet. Musikken ved hoffet var religiøs og man danset ikke.

Det var under Kristian 6. at tvungen konfirmasjon ble innført (1736). Han stod bak den beryktede helligdagsforordning om tvungen kirkegang (1735). I følge denne loven kunne uteblivelse fra gudstjeneste resultere i bøter eller gapestokken.  Kristian 6. huskes også for at det var under hans tid stavnsbåndet ble innført.

I motsetning til de fleste av hans forgjengere og etterkommere, hadde Kristian 6. ingen elskerinner.  

I hans regjeringsperiode (1730-1746) hersket det fred i Danmark-Norge.

Besøket i Arendal

Kristian 6. og dronning Sofie Magdalena besøkte Arendal i 1733. Flåten bestod av 4 fregatter og 2 mindre skip.  

Kongeparet var ledsaget av kongens svigermor, ministre og en hoffstab på 143 personer. I tillegg kom regjeringskollegienes sekretærer, kopister, tjenerstab og en avdeling soldater. Det norske folk skulle virkelig se Københavnerhoffet i all sin prakt.

I følge Roar Tank var kongens reisebeskrivelse både langtekkelig og kjedelig. ”Det ville være galt her ordret at citere hele den ordrigdom som fylder flere sider i den pragtfulde skildring av kongens reise”.    

I artikkelspalten Lørdagsprat for 23.3. 1913 blir besøket omtalt i svært subjektive vendinger. I det store og hele harmonerer kommentarene godt med historiske fakta, men noen karakteristikker er i overkant spydige.

Artikkelforfatteren H.S. betegner Kristian 6. som både sykelig og pietistisk. Han var angivelig behersket av den hovmodige dronningen, Sofie Magdalene. Hun var opprinnelig tysk prinsesse fra et lite, fattig fyrstehus «av fjerde rang».  

Sofie Magdalene hadde et frastøtende vesen «…idet hun troede bedst at bevare sin kongelige Værdighed ved at holde Folk, ikke tre, men hundrede Skridt fra Livet.»  

Det var etter hennes ordre at Slottet Christiansborg ble omgitt av «jernkjeder» slik at folk ikke skulle nærme seg. Ingen måtte gå med bedekket hode over slottsplassen.  

Ridende og kjørende som var så uheldig å møte de aller høyeste herskaper, måtte selvfølgelig stige av og med hatten i hånden gjøre sin dypeste «Reverenz».  

Ved hoffet ble det kun talt tysk og ryktet forteller at det var kun en av dronningens kanarifugler som kunne et par danske ord. 

Gikk dronningen i land?

Fregatten med kongeparet ankret opp like utenfor Tollboden, som den gang lå hvor Rådhuset nå ligger. Kongen skulle motta borgerne hyldest.  

I følge Roar Tank fulgte dronningen med kongen til den kortvarige mottakelsen i Arendal.

Et rykte forteller at da dronningen kom opp på dekket for å følge Kongen ned i den store sjalupp, så hun byens damer festlig smykket stå i to rekker for å motta henne. Synet av disse damer forarget henne; hun ville ikke gå i land idet hun skal ha uttalt følgende: «Jeg ser, der er dronninger nok i Arendal, altså er det overflødig at jeg går i land».

Kilder:  

Roar Tank i Arendal. Fra fortid til nutid.  Kristiania 1923.