Johannes Wilhelm Christian Dietrichson

Johannes W. C. Dietrichson virket noen år som sogneprest i Austre Moland. Han kom raskt i konflikt med menigheten og lekmannsbevegelsen. Han var kritisk til vekkelsesbevegelsen og motstander av lekpredikanter. Det endte med at han måtte forlate stillingen. Han tiltrådte deretter som postmester i Porsgrunn.

Illustrasjon: interiørbilde, Austre Moland kirke.

Det ble sendt inn mange klager til biskop og departement. Det ble påstått at Dietrichson som grundtvigianer antydet mulighet for omvendelse etter døden.  Det ble også nevnt at han mente at Bibelen ikke var ”alene saliggjørende”. Dietrichson hadde også anbefalt P.A. Jensens lesebok.  

Det verste anklagepunktet var visstnok at han i den 2. trosartikkel leste ”nedenfor til dødsriket” istedenfor ”nedfor til helvede”, som folk var vant til å høre.

Om alterbildet i Austre Moland kirke ble det strid. Dietrichson hadde med den ene kirkeverges samtykke innkjøpt et kunstverk, malt av rittmester Lunds frue.  Det framstilte Jesus i Getsemane. Med stiftsdireksjonens tillatelse hadde han ombyttet det gamle bildet med dette. Hos en del stridslystne i menigheten vakte dette stor harme, og de anla sak mot presten. 

Dietrichson vant frem ved underretten og overretten. Formannskapet truet med å føre saken for Høyesterett. Da gav stiftsdireksjonen etter, og tillot at det nye kunstverket ble fjernet.  

Mens Dietrichson vinteren 1868-69 var på permisjonsreise til utlandet, lot stiftsdireksjonen bytte bildene. Det nye bildet fikk plass på en vegg i sakristiet, inntil det i 1879 ble forært Stokkens nye kirke.

Dietrichson kom også i konflikt med den stridbare presten Lars Oftedal. Før Oftedal kom til Arendal, lyste biskop Jacob von der Lippe Oftedal i bann. Han nektet prestene i bispedømmet å slippe Oftedal til i kirkene. Olav Rune Ekeland Bastrup har kommentert tilstandene slik: ”Sympatien ble snart dratt i Oftedals retning. Årsaken var at den stridbare Dietrichson i Austre Moland var enda dårligere likt, også blant sine kolleger.

Oftedal klarte å utnytte dette til sin fordel. Han havnet i en bitter avisfeide med Dietrichson, der molandspresten ble drevet fra skanse til skanse og til slutt måtte forlate embetet”.

Dietrichson kom også i konflikt med sin egen kapellan, Haslund. Denne kalte sognepresten en vranglærer som han med Guds kraft ville motarbeide. Kapellanen måtte på et bispevisitasmøte i 1871 offentlig beklage disse ord.

Dietrichson nektet å døpe barna etter trosbekjennelsens ordlyd i alterboken, som han med rette hevdet var feil oversatt. I 1869 mistet grundtvigianeren J.E. Gunnerus sitt embete av samme årsak. Nabopresten A.C. Preus, som hadde vært Dietrichsons venn og etterfølger som prest i Amerika, nektet å gi sin kollega nattverd, da også han betraktet ham som vranglærer.

I 1876 ble Dietrichson av biskopen innstendig bedt om å søke embetet som postmester i Porsgrunn. Trett av all strid valgte han å gjøre det og endte altså opp som postmester.

Kilder:

Norsk biografisk leksikon

Austre Moland. Ei bygdebok.  Kristen Weierholt. Tvedestrand 1959

Kirken i Austre Moland.  Festskrift til 300-års jubileet i 1973.  Olav Weierholt. Arendal 1973.

Olav Rune Ekeland Bastrup: ”Streif gjennom tre århundrer” i Trefoldighet. En menighet, tre kirker, tre hundre år. Arendal 2005.