Jacob Mumsen på sørlandsbesøk i 1788

En tysker som besøkte Norge på 1700-tallet var holsteineren Jacob Mumsen. Hans dagbok som omhandlet hans reise i Sør-Norge sommeren 1788, utkom i Hamburg og Kiel året etter.

Mumsen var huslege hos grev Bernstorff 1784-89, og kom til Norge sammen med prins Carl av Hessens følge fra Göteborg.  

Boken var opprinnelig ment som et privattrykk for utdeling blant venner, men kom likevel i handelen.  

Reiseselskapet besøkte først Østlandet, men kom senere langs kysten så langt som til Arendal. Slik beskriver han turen fra Risør til Arendal:

«Overalt langs kysten bor det loser, noe som er nødvendig for å lose skutene gjennom skjærene. På alle høyder og klipper er det opprettet grensestein eller signaler, eller hvite flekker på klippeveggene som skipene kan styre etter. Fra Østerrisøer (Risør) til Arendal seilte vi delvis i ly av holmer og skjær, som ligger langt utover i sjøen og skjermer for brenningene».

Etter omvisning på Nes jernverk, drog reisefølget videre til Arendal.

Denne turen var en opplevelse, gjennom vakre skoger og landskap, men halsbrekkende for karjolpassasjerer. En blomstrende potetåker var noe av det vakreste forfatteren hadde sett, og han fant at man i alle haver dyrket grønnsaker og blomster som var helt fullkomne.  

Ved Strengereid fant følget en liten båt og de rodde til Neskilen, hvor de så på noen jerngruver. Herfra fortsatte de over til Tromøy for å se på den berømte jerngruven i Alvekilen. Den vurderte Mumsen som den rikeste og merkverdigste av alle norske gruver langs kysten.  

En arbeider ved jernverket rodde dem så videre til Arendal, hvor de ankom ved midnatt.Mumsen skriver videre:

«Her var havnen full av skip, og i byen var alle gått til ro. Vi så mange store bygninger, på hvilke takrenner av tre gikk loddrett i alle hjørner. Vi drev litt rundt i måneskinn til vi fant folkene våre, og vårt losji i et bitte lite hus hos en enke. Hun bodde sammen med sin datter. Mannen hadde vært postmester, så de hadde tidligere vært velstående. De var vennlige og likefremme, så det oppveide den enkle losjering.  

Byens beliggenhet er merkverdig. Husene, til dels store og vakre bygninger, står på og ved klipper, eller er bygd på påler under klipper og i kløfter. De er forbundet med broer, ja byen har sogar mange tregater, med plankegulv».

Mumsen fant at byen hadde mange anselige kjøpmenn, som drev handel med Holland og England. Huset til kammerråd Ebbel ved havnen gjorde seg spesielt bemerket, men det var da også bestemt som kvarter for kronprinsen.  

Vakre landsteder med haver fant man overalt i omegnen, og en ting gjorde særlig inntrykk: alle familier holdt lystbåter, det var like vanlig som om man hadde hestekjøretøy i hans hjemland.  

Særlig vakker fant han båtturen til Hisøy, hvor ovennevnte Ebbel hadde et vakkert landsted ved vannet, med en herlig have og en reperbane (Tangen).

Mumsen fulgte også professor Brünnich, en kjent vitenskapsmann, i byens omegn for å se på jerngruvene. Man måtte klatre over steinete veier for å komme dit, og tilbaketuren gikk langs en vakker fotsti ved Møllebekken (Barbu-elva).

Mumsen hadde gjerne gitt seg til noen flere dager i byen for å lære byens borgere bedre å kjenne, da alle reisende berømmet dem. Men god vind måtte benyttes, og turen gikk derfor tilbake til Skiensfjorden.

Kilde:

Sølvi Kaastrup: «Noen utdrag av utlendingers reisebeskrivelser fra Agder på 1700- og 1800-tallet» i Agder historielag, årsskrift nr. 66. 1990.