Hvorfor det møtte så mange fra Agder på Eidsvoll i 1814

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll ble det valgt 112 representanter. Fra Aust-Agder (Nedenes Amt) møtte det 10 representanter. Med 4 % av befolkningen skulle Aust-Agder vært fornøyd med halvparten. Stein Ørnhøi har sett nærmere på forholdet i en nylig publisert artikkel. Han lanserer en forklaring på hvorfor Aust-Agder ble så kraftig overrepresentert.

Om hvordan valgene foregikk

Det var stiftsamtmannen Schouboe og biskop Sørensen som innkalte og administrerte valgene i Agder-fylkene.  

På stormannsmøtet på Eidsvoll ble det avgjort at det skulle velges 3 representanter fra hvert amt uansett størrelse på amtet. Valgene skulle gjøres indirekte. Alle myndige menn skulle møte i kirken de hørte til og velge 2 utsendinger til amtstinget. I siste omgang valgte amtstinget 3 representanter til gunnlovsforsamlingen.

I tillegg skulle det velges egne representanter fra byene. Alle myndige menn møtte i byens kirke og valgte representanter direkte.  

Det ble avholdt egne valg for de militære styrkene. Aust-Agder sikret seg to representanter fra denne kvoten. Valgt ble underoffiseren Peder Johnsen fra Borøya og matrosen Even Thorsen fra Flosta.

Det var i amtene uregelmessighetene skjedde

Valgene i Risør og Arendal ble avholdt 11. mars 1814. Alexander C. Møller ble valgt i Arendal, Henrich Carstensen ble valgt for Risør. 

Nedenes amt bestod av 2 fogderier; Nedenes og Råbyggelaget.  Med stiftsamtmannen tilstede ble det nå, stikk i strid med forutsetningene, avholdt valg i begge fogderiene og slik at hvert fogderi valgte 3 representanter.  

Den 14. mars 1814 møtte 32 valgmenn på Brekka i Austre Moland.  Sognepresten Jacob Grøgaard, sorenskriveren Andreas Finne og bonden Tore Reiersen Lilleholt ble valgt. Tinget ble ledet av stiftsamtmann Schouboe.

Den 23. mars møtte 34 valgmenn på gården Løbdahl i Bygland.  De valgte sorenskriveren Thomas Bryn, bonden Even Torkildsen Lande og bonden Ole Knudsen Tvedten. Tinget ble ledet av stiftsamtmann Schouboe.

Det underlige skjedde i de neste omgang. Fullmaktene ble godkjent. Enda merkeligere var det at det heller ikke var noen som reagerte på det ekstraordinære Stortinget da Agder igjen valgte dobbelt opp. I 1815 var det slutt og egdenes antall ble nær halvert.

En kan undre seg over at stiftsamtmannen og biskopen kunne tilrettelegge valgene slik at egdene ble overrepresentert. Ørnhøi skriver at disse to embetsmennene sannsynligvis på forhånd var blitt enige om at det var helt urimelig at de viktige Agder-fylkene ble avspist med bare 3 representanter hver. 

Valget i Nedenes ble ekstraordinært også på en annen måte. Mange mente at Jacob Aall skulle vært valgt. Han var ikke valgbar ettersom han var bortreist da valgene foregikk. Det var sorenskriver Finne som skulle løse dette problemet. Han syntes han var for gammel og stilte sin plass til disposisjon for sin gode venn Jacob Aall. Fullmakten til Jacob Aall ble godkjent på Eidsvoll. 

Men hvem godkjente fullmaktene?

Formelt var det prinsregenten som godkjente fullmaktene. I praksis var det Peter Olivarius Bugge. Han var født og oppvokst i Aust-Agder; - på Solberg i Holt. Faren hans var kapellan i Holt. Også Peter O. Bugge ble prest og var blitt venn med prinsregenten under sitt Danmark-opphold.

I 1814 var Bugge biskop i Trondheim. Prinsregenten avla ham et besøk i januar 1814 og utpekte han til sin rådgiver. Under riksrådssamlingen var Bugge daglig sammen med Christian Frederik. Det var Bugge som fikk ansvaret for å gå gjennom fullmaktene.

Kanskje er forklaringen så banal. Ørnhøi skriver nemlig at Bugge sannsynligvis synes at det var greit at hans barndoms trakter ble litt ekstra tilgodesett. I alle fall gjorde han ingenting for å hindre at begge Agder-fylkene fikk dobbel representasjon.

Det Bugge sannsynligvis ikke var klar over, var at 5 av de 6 amtsvalgte representantene stemte for union med Sverige.

Kilde:Stein Ørnhøi: ”Aust-Egder på Eidsvoll og valgfusk på Agder” i Aust-Agder-arv.  Årbok 2014.