En svenske besøker Arendal i 1817

En svensk reiseskildring fra 1817 gir et lite glimt av hvordan en svenske vurderte Arendal i tiden rundt 1814. Skildringen er skrevet av Edward Gustaf Følsch under tittelen «Resa i Norrige i år 1817», utgitt i Strängnäs i 1818. Forfatterne reiste i store deler av Sør-Norge, og besøkte også Sørlandskysten.

Her gjengis litt av hans syn på Arendal:

«Arendal er en av de besynderligste, men samtidig ikke en av de vakreste byer i Norge. Den er bygd på små holmer og skjær, men mest på peler mot loddrette klippevegger. Alle husene er av tre, og få er av noen størrelse.  

Herr Kallevig, en av byens største handelsmenn, holder nå på å bygge et hus som blir et av de største og vakreste i Norge (byens senere rådhus). Det lille Selskaps-Teatret er ganske vakkert, og rommer 3-400 mennesker.  

Man har bebreidet Arendal at byen har et vakkert teater, men en stygg kirke. Sant nok er kirken den styggeste jeg har sett hittil. Den er et gammelt trerukkel med et steintårn, som hvert øyeblikk ser ut til å skulle ramle ned. Det har lenge vært på tale å bygge en ny, men hittil er det blitt med planene.  

Gatene er trange. I de fleste av dem kan man ikke komme frem med noe kjøretøy, men etter som de mest består av trebroer, så er man i hvert fall forskånet for steinbrolegning.

Byens beliggenhet er svært bekvem for handel, noe som er årsaken til at den ligger der. Den er anlagt rundt en sikker, dyp og rummelig havn, hvor de største skip kan legge til helt inne ved kjøpmennenes hus.  

Seilleden, både i øst gjennom Tromøysund og på vestsiden hvor Nidelven har sitt utløp, er god. På denne elven fløtes mye tømmer, som er byens fornemste eksportartikkel. Dertil jernmalm, da gruvene i denne trakten forsyner størstedelen av Norges bruk».

Følsch nevner også Kolbjørns Viigen, en liten lasteplass på den andre siden av elven, og Blødekjær, en forstad til byen, hvor gjestgivergården ligger.

Forfatteren reiste deretter videre mot øst til Risør.

Kilde:

Sølvi Kaastrup: «Noen utdrag av utlendingers reisebeskrivelser fra Agder på 1700- og 1800-tallet» i Agder historielag, årsskrift nr. 66. 1990.