En rørende historie fra krigens dager

Under krigen skulle all kontakt med fienden unngås. Barn ble fortalt av sine foreldre at de skulle holde seg unna tyskerne. I praksis var dette ikke alltid så lett. Øyvind Karlsen i Lindvika forteller denne historien:

Illustrasjonsbilde: gutter i nærkontakt med tyske soldater

«Jeg husker det godt, selv om jeg var bare guttungen den gang. 

En ettermiddag var jeg på vei ned Saltrødbakken mot den gamle Saltrødbrua. Jeg skulle et ærend på butikken. En tysk soldat kom syklende, og et stykke fra meg gikk han av sykkelen og kom mot meg. Han stoppet like foran meg, og jeg var naturligvis helt vettskremt. 

Han sa noen ord, og så tok han handa ned i lommen på uniformen og hentet frem en pose med noen søtsaker som ha ville gi meg. Vi unger var jo fortalt at vi skulle holde oss unna tyskerne og ikke snakke til dem, men søtsakene fristet, så under sterk tvil tok jeg imot. Plutselig tok soldaten rundt meg, strøk meg over håret og klemte meg. Da så jeg at han gråt. Øyene hans sto fulle av tårer.  

Jeg har tenkt mye på dette opp gjennom årene og kommet til at den tyske soldaten antagelig hadde en sønn hjemme som han ikke hadde sett på lenge og som han kanskje aldri ville få se igjen. Det var i alle fall en merkelig opplevelse». 

Kilde:

Øyvind Karlsen i Stokken nr. 8.  Årsskrift 2012.  Stokken Historielag.