Det kommer et tog med bananer

Agderposten informerer i mars 1950 at det er kommet et tog med bananer til landet. Det er den første banansendingen på flere år. Det er snakk om 200 tonn, men det er ikke så mye som det høres ut som. Årsimporten før krigen var på 8 000 tonn. I Oslo skulle bananene rasjoneres ut til barn under 15 år og til syke. Agderposten spør grossisten Wilhelm Larsen om hvor mye som kommer til Arendal. Om det kommer bananer til Arendal, visste han ikke. I alle fall blir det snakk om forsvinnende lite.

illustrasjon: digitalmuseum.no

Om rasjonering

I Norge var det rasjonering under begge verdenskrigene. Det ble bygd opp et stort midlertidig apparat som skulle sikre landets forsyninger av levnetsmidler og andre forbruksartikler som kull og koks.  

I 1939 ble det opprettet et Forsyningsdepartement. Under departementet var det en rekke direktorater, kommisjoner, komiteer og råd, samt kommunale forsyningsnemder.  

1.september 1939 ble det gjennomført rasjonering på bl.a. kaffe, sukker, korn- og melvarer, samt kull, koks, bensin og smøreolje.

Under den tyske okkupasjonen ble rasjoneringen enda mer omfattende. I løpet av 1942 ble rasjoneringen utvidet til poteter og alle typer grønnsaker, som da nesten var forsvunnet fra markedet.  

Restriksjonene på brennevin og tobakk ble opphevet i begynnelsen av 1946.

Rasjonering av matvarer fortsatte imidlertid langt inn i etterkrigstida. Rasjonering av smør,melk, fløte og andre melkeprodukter varte til høsten 1949 og for kaffe, te og sukker til høsten 1952.

Kortrasjoneringen for tekstiler fortsatte til 1954.

Reguleringen av boligbygging og bilsalg varte helt til 1960. 

Agderposten informerer

Agderposten gav i årene etter krigen rikelig spalteplass til saker som gjaldt rasjonering og regulering av produksjonen. Ganske snart ble det sterk politisk strid mellom partiene om denne politikken. Særlig partiet Høyre uttrykte sterk motstand. Detaljregulering var skadelig i lengda for den økonomiske utviklingen og for tilliten i samfunnet, hevdet partiet.

Arbeiderpartiregjeringen forsvarte detaljreguleringen.  Den ble begrunnet med at ressursene skulle brukes på de viktigste gjenoppbyggingsoppgavene. Det var dessuten skrikende mangel på valuta.

Nedenfor gjengis noen eksempler på hvordan Agderposten refererte detaljreguleringen. De er alle hentet fra Willy Andersens presse-arkiv.

Flesk og oksekjøtt i alle Arendalshjem søndag

Vi hadde i går den gledelige melding fra forsyningsnemnda at samtlige slaktere i byen har kjøttutdeling i dag og i morgen. Ved henvendelse til slakter Pedersen får vi opplyst at det denne gang vanker både flesk og oksekjøtt. Det skulle være nok til en omgang så alle får sin rasjon. 

Hvor meget blir det på hver?

Rasjonen er på 4,5 hg. oksekjøtt eller 3 hg. flesk pr. person. Det vil senere bli en omgang med fårekjøtt. Men når det blir avhenger av tilførslene til Stavanger, forteller slakter Pedersen til slutt. 

Agderposten, 10/9 – 48   

Ullstrømpene frigis ikke ennå

Det blir ikke frigitt noen ullstrømpemerker på en stund ennå, erfarer Morgenbladet. Først må departementet gjennomgå oppgaver fra henimot 800 forsyningsnemnder, og så kommer det store øyeblikk. I mellomtiden ligger strømpene i rad og rekke i forretningene som skuebrød for kjøpelystne av det svake kjønn. 

Agderposten, 10/9 – 1948   

Sannsynlig at brødrasjoneringen blir opphevet

Oslo. 27 (NTB). Spørsmålet om å oppheve brødrasjoneringen ble drøftet på et møte med de forskjellige representanter i går. Det er meget gode grunner for opphevelse av rasjoneringen, men det er forskjellige ting som må ordnes før en tar skrittet.  Det viktigste spørsmålet er det at noe av kornet blir brukt til kraftfor. Totalforbruket må i alle tilfelle holdes innenfor de grenser som er trukket opp. Men en vil forsøke å komme frem til en ordning som kan gjennomføres uten bruk av merker og anvisninger. 

Agderposten, 28/9 – 1948

Tirsdag får vi ost i Arendal

Etter hva Agderposten får opplyst i en samtale med meieribestyrer Authen, vil det fra og med tirsdag bli utdeling av ny osterasjon i Arendal. Utdelingen vil omfatte helfet og halvfet gaudaost, nøkkelost og geitost. Rasjonene er på 250 gram helfet, eller 500 gram halvfet ost. Av geitost blir rasjonen 250 gram. Det blir ikke roquefort-ost å få denne gangen, men vi får sannsynligvis roquefort-ost til jul. Rasjonene er denne gang noe mindre enn vanlig.

Det er foreløpig nokså bra med melk. Men vi må forberede oss på at det blir vanskeligere utover høsten, - idet Oslo og Bergen også må få suppleringsmelk fra Jæren i likhet med hva vi får. Noen rasjonering av melk skulle det imidlertid ikke være fare for foreløpig. 

Agderposten, 8/10 – 1948.