Dampbåten Pelle

En gruppe dampskipsentusiaster i Arendal har etablert stiftelsen D/S Pelle. Som de skriver på hjemmesiden (www.dspelle.com), er formålet ”å få liv i den gamle kjæledeggen”. Det er uavklart om den opprinnelige "Pelle" skal restaureres eller om ny båt skal bygges. Målet er å få ”Pelle” seilingsklar i løpet av to til tre år, sier styreleder Martin Mjånes. Finansiering er tenkt gjennomført ved salg av innskuddsbevis til enkeltpersoner og gjennom støtte fra organisasjoner, næringsliv og offentlige etater.

"Pelle" måtte av og til benytte en pram som ekstrabåt for å få med alle passasjerer. Foto: Birger Dannevig (Dannevig Foto).

Historien om ”Pelle” – kort fortalt

Opprinnelig het båten "Pippi" og var innkjøpt av grosserer Herman Eger (1816-1883) fra Kristiania. Båten ble bygget i 1882 ved et verft i Sverige. Grossereren døde året etter. Skipsreder Hans Aalholm (1812-1893) kjøpte da båten, men den ble oppført i kaptein Thomas M. Strømbergs navn. 

Den opprinnelige kjøpesummen var på 12 000 svenske kroner. Skipet var bygget i stål. Den var 45 fot lang og 12 fot bred. Maskinen var en ensylindret høytrykksdampmaskin. Toppfarten var 6-7 knop.

Båten var godt utstyrt med svært god komfort. Forut var det innredet en lugar for to personer. Akterut var det bygd en luksuriøs salong med soveplass for 4 personer. Bakenfor styrhuset var det anlagt en liten bysse. Benkene i salongen var trekt med dyprød plysj.

7. november 1883 ble skipet satt inn i rute mellom Arendal-Hove- Merdø. Skipet skiftet da navn til "Pelle".

"Pelle" transporterte i begynnelsen jordbruksprodukter, men snart begynte den å frakte også passasjerer. Båten hadde en rekke anløpssteder underveis: Brattekleiv, Slåbervig, Sandvigen, Torjusholmen, Rævesand, Merdø, Gjessøya, Storeng og Sandum. Alle stedene hadde en "Pelle-brygge".

Båten kunne frakte inntil 54 passasjerer.

Båten ble raskt populær og ble et kjent og kjært trekk i Arendalsområdet. Kaptein Strømberg fikk etter noen år økonomiske problemer, og Hans Aalholm overtok båten fullt og helt. Båten skiftet deretter eiere flere ganger. 

I 1910 kom båten i eie av kullhandlerfirmaet Jacobsen og Thorsen. Det sies at den ene av eierne, Nikolay M. Jacobsen, møtte trofast opp ved alle ankomster og hjalp passasjerene i land.

"Pelle" gikk i regulær rutefart frem til 1961. Den hadde da trofast opprettholdt ruteforbindelsen i 78 år.

Historien om "Pelle" synes å være godt dokumentert. Ved å gå inn på hjemmesiden, kan du lese mer om historien til fartøyet.

Her tar vi med et par historier knyttet til båten:

Da "Pelle" fikk ny fløyte

”Skipsreder Thorsen fikk et innfall en gang midt på trettitallet. Han anskaffet en ny fløyte til "Pelle". Befolkningen var gjennom mange år blitt vant til Pelles høy, særegne tone. Folk visste hvor båten befant seg og hva klokka var. Plutselig en dag våknet arendalittene til en grov og dyp dampskipsrøst som drønnet over fjorden. Det lød som en hel amerikabåt. Det var i hvert fall ikke "Pelle". Denne lyden vakte allmenn bestyrtelse. Det kom harmdirrende avisinnlegg. Folk gikk ikke i fakkeltog, men det kan virke som det var like før. Uansett, skipsreder Thorsen måtte gi etter for presset. Den gamle fløyta kom på plass igjen, og byen kom atter i lage”.

Benyttet som vekkemetode

Statsautorisert revisor Arne J. Reinertsen opplyser at folk på Sandvigen hadde inngått avtale med kapteinen på "Pelle" om å tute kraftig når båten passerte den gamle uthavnen på første tur om morgenen. Dette ble gjort for å vekke folk.”Vi fikk da anledning til å ta skjegget, spise og pusse tennene. Når "Pelle" la til på Pellebrygga på Sandvigen på innturen, sto vi opplagte og morgenfriske før vi gikk ombord. "Pelle" fungerte som en enkelt og effektiv vekkemetode, konstaterer Arne J. Reinertsen”.

Kilde:

Hjemmesiden: www.dspelle.com