Da Arendal ikke ville utvide sine grenser

I Øyestad herredsstyre ble det i november 1893 fremsatt forslag om å forsøke å få Strømmen krets med i den planlagte utvidelsen av Arendal. Det ble nedsatt et utvalg som jobbet med saken. Det ble etter hvert sendt søknad til departementet om at Strømmen krets skulle overføres Arendal.

Illustrasjon: Strømmen-broa over Nidelven. Bygget i 1878. AAks.

Arendal var fram til 1902 en ”lilleputtby”. Grensene svarer omtrent til det som er dagens sentrum. Til tross for det store økonomiske tilbakeslaget i 1880-årene, var byen fremdeles velhavende. I både Barbu og Øyestad steg fattigdomsbudsjettene betraktelig. 

I Barbu hevdet man at Arendal måtte ta sin andel av fattigdomsutgiftene. Slik det var nå, hevdet mange, høstet Arendal bare fordelene. Rederne og industriherrene satt i byen med sin overflod. Deres ansatte, arbeiderne og sjøfolka, bodde i Barbu.

I kampen mellom Arendal og Barbu kom det samtidig røster fra Øyestad om at Strømmen krets også måtte innlemmes i Arendal.

Det ble hevdet at Strømmen, i likhet med Barbu, var en forstad til Arendal. Flesteparten arbeidet eller hadde arbeidet for trelasthandlerne i byen med tømmerfløting, for byens industriherre eller for byens redere. Øyestad fant det derfor naturlig at Arendal også tok del i fattigunderstøttelsen i Strømmen. Nedgangstidene hadde skapt store problemer, særlig i Strømmen krets. Som i Barbu, hadde fattigutgiftene steget betraktelig. Sjøfolka og arbeiderne der var i økende grad kommet ut i økonomiske vansker.

Søknaden om å overføre Strømmen krets til Arendal ble behandlet av Indredepartementet, av Stortinget og av Regjeringen. Resultatet ble at Barbu herred skulle slås sammen med Arendal fra nyåret 1902. Strømmen krets skulle forbli i Øyestad.

Kilde:

Gustav Sætra: ”Strømmen krets kunne vært en del av Arendal”.  i Hilsen fra Øyestad. 1987. Nr. 19.