Berusede hestekjørere på bytur

Willy Andersen har et rikholdig pressearkiv som vi har hentet denne hverdagshistorien fra. Det dreier seg om en avisleser som får utløp for sin irritasjon over berusede hestekjørere. Agderposten har tatt inn innlegget 22.09. 1949.

"Tar aldri politiet seg av fulle hestekjørere? Er ikke de praktisk talt like farlige i gaten som fulle bilkjørere?

Jeg har nå gjentagende ganger sett en overstadig beruset bonde kjøre hjemover i sin kjerre. Engang holdt han på å kollidere med en bil. Det var så på nære nippet at hjertet mitt sto i halsen på meg. Det var midt ute på en bro. Den fulle mannen dinglet viljeløst på setet, og hesten hadde god fart.

Midt på brua som ligger i en sving, møttes bil og hest uten at hestekjøreren syntes å være oppmerksom på at det kom en bil i det hele tatt. Det var et under at det gikk godt.

Forleden dag så jeg den samme karen igjen. Han var sovnet på vognsetet og merket ikke at hesten stoppet utenfor en forretning. En byens mann gikk bort og vekket ham. Han så seg høyst forunderlig omkring og kjørte videre. Det var så vidt han kunne bære hodet.

Sist jeg så ham, var i går. Han var ikke fullt så beruset som ellers, men han var godt på støvlene.

Jeg undres ofte på hvordan han behandler hesten sin. Det er vel nokså nærliggende å tro at alle ergrelser går ut over det stakkars dyret. Men framfor alt: Betyr ikke en overstadig beruset hestekjører en fare for den offentlige sikkerhet på gaten og landevegen?”