Avishistorie

Terje Bodin Larsens velskrevne artikkel om "Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal", gir god oversikt over denne viktige delen av vår lokalhistorie. Artikkelen står i siste nummer av årsskriftet til Arendal Historielag Sånn var det. ( 2014). Nedenfor gjengir vi avsnittene som omhandler avisene.

Vestlandske Tidendes redaksjon og trykkeri på hjørnet Østregate-Hylleveien, ca. 1900. (Andreas Jensen).

”Det store skillet i byens avishistorie med virkning inn i vår periode kom i 1874, da Jens Svendsen begynte å utgi venstreavisen Agderposten, under innflytelse av folkehøyskolemannen og grundtvigianeren Viggo Ullmann. Inntil da hadde den konservative Vestlandske Tidende, grunnlagt 1832, rådet grunnen mer eller mindre alene. Når vi runder år 1900 utkommer riktignok også Nedenes Amts Landbotidende (8) og Handels- og Industribladet (9) i byen, men sammen med Agdesidens Blad (10) blir dette kortvarige parenteser i byens avishistorie. 

Med etableringen av arbeiderpartiavisen Tiden i 1906 skapes det avisbildet som skulle prege Arendal gjennom hele vår periode, okkupasjonstiden unntatt: Fra da av har byen «Vestlandske», Agderposten og Tiden, tre dagsaviser med hver sin klare politiske tilhørighet og oppslutning. Den eneste andre avisetableringene i perioden var Agder Folkeblad og Folkevår, som begge fikk kort levetid – Agder Folkeblad fra 1937 til 1939 og Folkevår kun med 17 nummer i 1939. 

Agder Folkeblad, trykket i Arendals Boktrykkeri, var utgitt av Bondepartiet i Aust-Agder. Redaktør var Arne Pauss Pausett, som senere skulle bli et fremtredende medlem av Hirden og inneha sentrale posisjoner knyttet til Quislings regjering og den tyskvennlige pressen under okkupasjonen 1940-45, blant annet i ledelsen av Aftenposten. Folkevår hadde undertittelen «Blad for kristenfolket i Aust-Agder». Utgiver var den nyetablerte Høyers Kristelige Bokhandel og redaktør var Olaf  Windelvey, mens trykkingen foregikk i Kragerø.

Vestlandske Tidende

Vestlandske Tidende, som avisen het fra 1895, var grunnlagt av Hald og Krohn i 1832 som Den vestlandske Tidende, med Niels Matthias Aalholm som første redaktør. Den utkom gjennom hele vår periode, med unntak av krigsårene 1943 til 1945. Avisen gikk i disse årene midlertidig inn som følge av et mislykket forsøk på å gjøre den om til organ for Nasjonal Samling. «Vestlandske» hadde hele tiden en klart borgerlig, konservativ profil. Den utkom som dagsavis, og ble trykket i Arendals Boktrykkeri. Både redaksjon og trykkeri holdt til i egen gård på hjørnet av Østregate og Hylleveien.

Ole Abelsæd var både redaktør og trykkerieier fra 1885 til 1914, ved siden av sin lærerstilling ved byens høyere skole. Avisen hadde de første tiår av 1900-tallet posisjon som byens og fylkets største avis og en av landets ledende shippingaviser. Abelsæd etterfølges som redaktør av Ørnulf Ranheimsæter. Ranheimsæter rekker å inneha redaktørjobben bare i noen år før han dør i 1918, kun 33 år gammel, av spanskesyken som herjer også i Arendal. Etter Ranheimsæter følger den like unge cand.oecon. Rolf Gorboe fra Oslo. Gorboe var allerede forbundet med avis- og bokmiljøet i Arendal: hans kone Signe var datter av bokhandler O.C.D. Gjeruldsen. Gorboe hadde en klar konservativ profil, blant annet som formann i Arendal Riksmålsforening og i Tromøy Moderat - konservative Forening. Samarbeidet med den nye eieren av Arendals Boktrykkeri, Karl Wilhelm Olsen, som hadde overtatt som eneeier og disponent for avisen og trykkeriet i 1921, gikk imidlertid ikke så godt, og Gorboe forlater avisen i 1931. Han flytter da til Skien og slår seg ned som bokhandler. (l I)

Per Taxeraas overtar redaktørjobben fra 1931 til 1933, deretter følger Sigurd Gjertsen og Sigurd Nilsson frem til 1936, da Leiv Frodesen kjøper avisen av Karl W. Olsen. Nå blir rollen som trykkerieier og redaktør igjen felles.

Den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 medførte et sterkt press fra den tyske okkupasjonsmakt og de norske nazimyndighetene mot utgivere og redaktører i dagspressen. Målet var å nazifisere pressen, i likhet med resten av det sivile samfunnet, og stille den til disposisjon for «den nye tid». 

Vestlandske Tidende fikk merke dette nokså umiddelbart. Allerede i mai 1940 ble redaktør Frodesen arrestert fordi han hadde offentliggjort kong Haakon VII' s 17. mai - tale sammen med kongens portrett i avisens utgave for 22. mai, noe som ble oppfattet som direkte oppfordring til fortsatt kamp mot tyskerne. Avisutgaven ble inndratt. Uvillig som han var til å underkaste seg tysk sensur, ble Leiv Frodesen deretter avsatt som redaktør, og redaksjonssekretæren Vidkunn Schreiner, som nå hadde meldt seg inn i NS, overtok redaktørjobben og ble samtidig utnevnt til NS ' presseleder for Aust-Agder. Avisen fikk samtidig ny undertittel: Nasjonalt dagblad for Arendal og Aust-Agder; og NS-emblemet og Solkorset ble plassert over lederartikkelen. 

Som følge av nazifiseringen sank imidlertid opplagstallet katastrofalt, og det NS-styrte Kultur og Folkeopplysningsdepartementets Pressedirektorat overtok etter hvert i praksis driften av avisen. Schreiner forlot snart Arendal og gikk til stillingen som redaktør for Bergens Tidende, innsatt av tyskerne. Avisens bestyrer Lars Sande ble da utnevnt som redaktør i noen måneder ved årsskiftet 1941/42, etterfulgt av Arnt Motland. Motland meldte seg imidlertid snart som frontkjemper, og ble etterfulgt av Andreas Hanssen fra Fredrikstad, som hadde meldt seg inn i NS allerede i 1940. Forsøket på å holde den nazifiserte avisen gående lyktes imidlertid ikke, og 30. juni 1943 opphørte Vestlandske Tidende å utkomme for resten av okkupasjonstiden, for så å gjenoppta virksomheten i mai 1945 (12) Andreas Hanssen, gikk for sin del til stillingen som politisk redaktør av Agderposten.

Da freden kom, hadde Vestlandske Tidende store problemer med å komme i gang igjen. En del av trykkeriutstyret var fjernet, og Frodesen anså mulighetene for å få til lønnsom drift igjen som små. Han solgte derfor sine interesser i avisen til bokhandler Sverre Danielsen i P.M. Danielsen, som igjen overdro selskapet til et nystartet aksjeselskap der Jens T. Thommesen ble styreformann og med Phillip Rønneberg som redaktør (13). Avisens siste redaktør i vår periode er Ivar W. Bø, som hadde stillingen fra 1947 til 1950. Avisen fortsetter som kjent å utkomme til midt på 1970-tallet.

Agderposten

Agderposten ble som nevnt grunnlagt av venstremannen og læreren Jens Svendsen, som også satt som redaktør og eier fra 1874 til 1919. Svendsen startet trykkerivirksomhet for å kunne utgi en venstreavis i Arendal som alternativ til «Vestlandske», og avisen ble i alle år trykket i J. Svendsens Boktrykkeri, eller Agderpostens Boktrykkeri som det etter hvert ble hetende. Eneste unntak var noen uker i krigsåret 1944, da avisen av en eller annen grunn ble trykket hos konkurrenten Arendals Boktrykkeri, som ellers trykket Vestlandske Tidende.

Svendsens sønn Jens Svendsen jr. var medredaktør fra 1911 til sin død i 1917. Grunnleggeren Jens Svendsen ble i 1919 etterfulgt som redaktør av Jens Vevstad, som var redaktør i perioden 1919 til 1928, etterfulgt av Magne Torsvik 1928 — 1935. Sigurd Svendsen blir redaktør etter Torsvik, og går deretter over i stillingen som politisk redaktør i 1936, med Robert Knudsen som ansvarlig redaktør. Sigurd Svendsen figurerer igjen som redaktør i 1943-44, men nå med Vestlandske Tidendes tidligere NS-redaktør Andreas Hanssen som politisk redaktør. Hanssen på sin side går av for aldersgrensen i 1944. Avisen får da NS-mannen Abel Meinich-Backe som redaktør. Meinich-Backe fungerer som redaktør frem til fredsslutningen i mai 1945.

Etter et kort mellomspill i fredsåret med Sigurd Svendsen og Robert Knutsen som midlertidige redaktører, overtar i 1946 avisens mangeårige journalist og redaksjonssekretær Einar Gauslaa som redaktør, en stilling han forøvrig skulle inneha helt frem til 1978 (14)

Krigsårene var som nevnt en utfordrende tid for norsk dagspresse, som for samfunnet forøvrig. Så godt som alle aviser som representerte norsk arbeiderbevegelse og venstrefløy ble stanset av okkupasjonsmakten. Flertallet av avisene tilhørende Høyre og Bondepartiet, med Aftenposten i spissen, fortsatte imidlertid å komme ut under hele krigen. Litt mindre enn halvparten av Venstres aviser fortsatte sin virksomhet, blant dem Agderposten, som da etter hvert ble Arendals eneste dagsavis. Annonseinntekter og opplag steg deretter: i 1939 hadde avisen ett opplag på 4.200 eksemplarer daglig, mens det i 1944 nådde 7.700. (15) Avisen kunne deretter gå inn i fredsårene medredaksjon, trykkeri og distribusjon intakt, og dermed befeste sin stilling som byens ledende avis i etterkrigstiden.

Det forhold at en rekke aviser - inklusive Arendals egen arbeideravis Tiden som vi skal se - hadde blitt stanset under krigen mens en rekke aviser fortsatte å utkomme, reiste mange vanskelige spørsmål etter krigen og var gjenstand for stor debatt og offentlig granskning. Forskjellen mellom de ikke-stansede og de stansede avisene - hovedsakelig knyttet til politiske skillelinjer: de borgerlige mot de sosialistiske avisene - var også utgangspunktet og drivkraft i det såkalte Avisoppgjøret som startet utpå sommeren 1945.

Agderposten var en av avisene som var omfattet av avisoppgjøret. Sommeren 1945 samlet de avisene som utkom under hele okkupasjonen seg i «Avisutvalget av 1945», for å ivareta sine interesser både i forhold til den offentlige debatt og i forhold til Statens krav om inndragning av fortjeneste fra krigsårene. Formann i utvalget var Agderpostens eier fra 1936, stortingsrepresentant for Venstre, høyesterettsadvokat Christian Stray.

Agderposten var i utgangspunktet en av de avisene som ble innstilt til størst inndragningsbeløp av Riksadvokaten. Inndragningsbeløpet som man til slutt forhandlet seg frem til med Erstatningsdirektoratet, ble imidlertid forholdsmessig ett av de laveste blant de ikke-stansede avisene (16). Avisoppgjøret som helhet ble også gjenstand for påfallende liten omtale i de aviser det gjaldt.

Tiden 

Tiden - Organ for Det norske Arbeiderparti i Aust-Agder utkom i Arendal første gang den 6. oktober 1906. Den utkom frem til 1941, og deretter fra 1945 til den ble slått sammen med den Kristiansand-baserte avisen Dagbladet Sørlandet på 1970-tallet. Som organ for Det norske Arbeiderparti hadde avisen ulike undertitler; blant annet Organ for Nedenes amts arbeiderparti fra 1914 til 1918, Dagblad for Nedenes amt 1918 til 1920, og Dagblad for Aust-Agder fylke fra 1920.

Fra oppstarten i 1906 og frem til 1916 ble avisen trykket i Lillesand-Grimstad-postens Boktrykkeri i Grimstad, og kom ut tre ganger i uka. Deretter gikk avisen over til seks utgivelser pr uke, og ble trykket i eget trykkeri frem til 1923. Frem til 1930 ble avisen trykket i Aust-Agder Bok & Akcidenstrykkeri. I 1930 ble A/L Aust-Agder Arbeiderpartis Bladforenings Trykkeri etablert, som trykket avisen inntil den gikk inn i 1941. De to første fredsårene, da avisen igjen startet å utkomme, ble Tiden trykket i Agderpostens trykkeri. Settekasser og trykkpresse, som var nyanskaffet så sent som i 1940, var blitt solgt til Sverige i løpet av krigen. Eget trykkeri ble etablert igjen i 1947.

Avisens første redaktør var Lars Mikael Larssen Bie, født på Sagodden i Øyestad i 1862. Bie hadde gått på underoffisersskole i Kristiansand og hadde arbeidet som landhandler hjemme i Øyestad. Han fikk så en stilling som medarbeider i venstreavisen Varden i Skien i 1889 og skulle deretter få en betydelig karriere som pressemann i Telemarksområdet. (17) Bie kom til Arendal i 1906 fra stillingen som redaktør av «Folkerøsten» i Skien, etablert i 1898 i samarbeid med Telemark Arbeidersamlag for å ivareta «... småkårsfolks saker, og for edruelighet, kvinnesak og ungdommens interesser». (18) Før det hadde han avansert til redaktør i Varden (19). 1 Skien og Telemarksområdet hadde han vært politisk aktiv, og møtte blant annet som vararepresentant til Stortinget for Bratsberg Amt for Venstre i perioden 1904 — 1906. Han stilte til valg igjen ved stortingsvalget i 1906. Dette valget fant sted kort etter en større arbeidskonflikt blant verksarbeiderne på Ulefos, og Bie som tilhørte den mer radikale del av partiet tapte valget og forlot deretter Telemark. Han møtte forøvrig igjen som vararepresentant på Stortinget i perioden 1913-15, men denne gang som representant fra Nedenes Amt for Det norske Arbeiderparti.

Bie fortsatte som redaktør frem til 1916, da han ble avløst av Johan Antonsen - Nøkleby (1877 — 1942). Antonsen-Nøkleby sitter som redaktør frem til 1918, og dukker deretter opp igjen som redaktør og utgiver av «Agders Folk og Land. Lokalhistorisk tidsskrift for Agdersiden», utgitt i Arendal 1920-21. Gjennom året 1918 var det redaktørskifte i avisen hele fire ganger: først ble Ole Øisang utnevnt som redaktør, deretter A. Eines, deretter O.H. Maurstad og til slutt Carl S. Hornli. Carl Hornli blir sittende frem til 1921, da han blir etterfulgt av Ingvald B. Jacobsen. Ingvald B. Jacobsen (1891 - 1945) var født på Alstadhaug på Helgelandskysten, utdannet typograf og kom til Arendal i 1921 fra stillingen som redaktør av arbeideravisen Tidens Krav i Kristiansand.

Ved den politiske splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 og dannelsen av Norges Kommunistiske Parti skjer det så et dramatisk redaktørskifte i avisen. Redaktør Jacobsen blir avsatt før Arbeiderpartiets partilag i Arendal får stemt over situasjonen. På den måten klarte partiet å beholde kontroll over avisen, til tross for at både partiet lokalt og redaktøren fulgte det nye Norges Kommunistiske Parti (20)

Jacobsen forlater da Arendal og flytter til Trondheim hvor han i 1924 blir medarbeider i NKPs Trondheims-avis Ny Tid. Han går også inn i NKPs partistyre i byen. Jacobsen vender etter en tid imidlertid tilbake som medlem av Arbeiderpartiet, og får igjen en kort periode som Tidens redaktør i årene 1937-38, før han igjen vender tilbake til Trondheim og Arbeider - Avisen, Arbeiderpartiets avis i Trondheim.

Mannen som overtok etter Ingvald Jacobsen er arbeiderpartipolitikeren Ola Solberg (1886 - 1977). Solberg, som var født på Elverum og opprinnelig utdannet lærer, var Tidens redaktør fra 1924 til 1937. Han kom til Tiden fra stillingen som redaktør for arbeiderpartiavisen Sørlandet i Kristiansand, hvor han også var formann i det lokale partilaget. I Arendal ble Solberg medlem av bystyret fra 1928, og var byens ordfører fra 1946 til 1947. Han var også stortingsrepresentant fra Aust-Agder i fire perioder, i tiden 1928 til 1945.

Avisens redaktør fra 1938 til krigsutbruddet i 1940 er Alf Salvesen. Ved krigsutbruddet var det imidlertid motstandsmannen Paul Hovd Nilsen, senere Hovding, som var redaktør i avisen. Hovding var medlem av den såkalte Arendalsgruppen, omtalt nedenfor. Som følge av sin illegale virksomhet, ble han arrestert i august 1940, stilt for retten i Berlin og dømt til tukthusstraff, og redaksjonssekretær Thomas Trommestad måtte overta som redaktør. 12. juli 1 941 stengte imidlertid okkupasjonsmakten utgivelsen av Tiden for resten av krigen.

Denne siste utgaven under krigstiden var selvfølgelig sensurert av okkupasjonsmakten. Redaksjon og trykkeri sørget imidlertid for at avisen denne dagen kom ut med en helt hvit side. Om dette skriver avisens styreformann Johs. Kinserdal på forsiden av den første fredsutgaven 15. mai 1945:

«Dette kvite bladet uten ett ord på talte sitt tause språk.»

Tiden var en av avisene som organiserte seg i det såkalt «Arbeidsutvalget for de stansede aviser», som arbeidet for å fremme økonomiske krav om erstatning til de aviser som ble stoppet under okkupasjonen. De offentlige utbetalingene til disse avisene var ment å sees i sammenheng med hva som skjedde med inndragningskravene mot de aviser som hadde fortsatt å komme ut i krigsårene, herunder Agderposten, og som på sin side hadde organisert seg i «Avisutvalget av 1945». Det hele ble imidlertid atskillig mer komplisert enn man hadde tenkt, og Staten endte med å betale ut adskillig mer til de stansede avisene enn man klarte å inndra fra avisene som hadde utkommet gjennom krigsårene. Tiden fikk utbetalt 175.000 kr i erstatning fra Justisdepartementets oppgjørsavdeling.

Den første redaktør etter at avisen på nytt begynner å komme ut 15. mai 1945, er avisens gamle redaktør Paul Hovding. Allerede i 1947 overtar imidlertid Sverre Sulutvedt som redaktør, men blir i stillingen kun i ett år (21).

Først i 1948 blir det ro på redaktørkrakken: Hisøymannen Thomas Rieber Trommestad, som har lang fartstid som journalist og redaksjonssekretær i avisen, samt en kort periode som redaktør i krigsårene, blir utnevnt og har stillingen frem til 1960.

Fellesutgaven 

De første dagene av okkupasjonen - fra 13. til 20. april 1940 utkom ikke byens aviser. Det eneste som utkom var et lite kunngjøringsorgan som ble kalt Fellesutgaven, med undertittel «Agderposten - Tiden -  Vestlandske Tidende», med redaktører Leiv Frodesen, Robert Knudsen og Alf Salvesen. Fellesutgaven ble trykket i A/L Aust-Agder Arbeiderpartis Bladforenings Trykkeri. Redaktørene gav selv begrunnelsen for utgivelsen på Fellesutgavens l. side den 13. april:

«Avisene i Arendal kan på grunn av situasjonen ikke lenger holde driften gående. På et møte i går mellom representanter for avisene ble det derfor besluttet i stedet å søke utgitt ett felles meddelelsesblad, bl.a. for kunngjørelser fra byens myndigheter og for bekjendtgjørelser om møter, dødsfall o.s.v.

Avisene ser det som sin oppgave å formidle alt av lokalt nytt i den utstrekning dette kan omtales.

Annonseprisene blir uforandret».

Som vist over tok avisene raskt opp igjen utgivelsen og Fellesutgaven ble avviklet.Det var mye diskutert i Hjemmefrontledelsen og regjeringen i London hva man skulle gjøre med dagspressen når frigjøringen kom. Ett forslag var å stanse alle aviser som hadde utkommet under krigen, men «behovet for saklig og nøktern» informasjon, som det het i et notat fra Hjemmefrontledelsen, og for å tilgodese sikkerhetshensynene i den spente overgangssituasjonen i maidagene 1945, gjorde at man besluttet at det i de første dagene etter frigjøringen i størst mulig utstrekning skulle utgis «fellesaviser» under nøytrale navn og med redaksjoner som var godkjent av Hjemmefronten. De stansede avisene måtte få tid og anledning til å samle stab og teknisk utstyr. Det ville dessuten være uakseptabelt om de aviser som hadde utkommet i krigsårene skulle få fortsette som eneste aviser i sine distrikter. Fellesavisene måtte redigeres strengt nøytralt i politisk henseende, og nyhetsstoffet måtte siktes omhyggelig. Dette skjedde i mange byer, med Oslo i spissen, hvor Aftenposten hadde utkommet gjennom hele krigstiden. I Arendal fortsatte imidlertid Agderposten å komme ut som eneste avis — Tiden kom med sitt første nummer etter fredsslutningen 15. mai, og Vestlandske Tidende først den 27. juni. 

Den illegale pressen

For å få hele bildet av hva som ble produsert av trykt materiale i Arendal i krigsårene, må vi også ta med den illegale pressen. Det er dog kanskje ikke helt riktig å snakke om trykt materiale — de illegale aviser som utkom i Arendal var stensilerte eller håndskrevet, i likhet med i landet for øvrig (22).

Umiddelbart etter okkupasjonen ble det i Arendal organisert en motstandsgruppe med bakgrunn i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet — den såkalte Arendalsgruppen. Arendalsgruppen utgav en stensilert illegal avis — muligens den første illegale avis under okkupasjonen (23). Avisen var på 1 til 2 sider og inneholdt appeller til befolkningen om å slutte opp om landets lovlige regjering, holde seg unna landsforrædere og tyskere og gå aktivt inn i motstandsbevegelsen. Tekstene var stort sett skrevet av Tidens redaktør Paul Hovding. Avisens senere redaktør Jens Kvale var aktiv i distribusjonen. Gruppen ble rullet opp i august 1940, og omkring 100 personer ble arrestert. Arendalsgruppens avis utkom med i alt 6 numre. Det syvende lå klart til utsendelse da Gestapo gikk til aksjon.Av andre illegale aviser i byen kan nevnes den maskinskrevne London radio dagens nyheter, som utkom i perioden 1941 til 1945, med George Dahl som utgiver, og den stensilerte Budstikken, som utkom en kortere periode i 1945 (24)".

Fra artikkelen ”Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal”. Terje Bodin Larsen i Sånn var det, Arendal Historielag 2014.

Fotnoter:

8. Utkom i årene 1879 - 1903.

9. «Upolitisk Nyheds- ogAvertissementsblad. Specielt Organ for Industrivirksomhet.» Utkom i årene1898 — 1900, tlYkket først i Lillesand-Grimstadpostens Boktrykkeri, deretter hos John S. Olsen og til sist hos Jens Svendsens Bokttykkeri (Agderposten).

10. Utkommer i årene 1903 — 1904 med J-F. Vinsnes som utgiver og redaktør. 

11. Rolf Gorboe var også forfatter. Bl.a. utgav han i 1944 bokenDet tapte paradis. Jakt og fiske på Sørlandet, med stoff bl.a. fra Tromøy. Boken utkom i nytt opplag i 1997.

12. Avisen selv gir en utfyllende fremstilling av tiden under NS ' redaksjon i utgaven 28. juni 1945.

13. Jensen s. 163.

14. Gauslaa hadde allerede vært ansatt som journalist 1 avisen, og var forøvrig den første som brakte nyheten om det tyske lasteskipet Rio de Janeiro's forlis den 8. april 1940, da skipet ble torpedert av en polsk ubåt utenfor Lillesand. Det viste seg at skipet hadde tyske soldater om bord, som kunne fortelle at de var på vei til Bergen. Senkningen av Rio de Janeiro står som en av de viktigste hendelsene i opptakten til den tyske okkupasjonen av Norge i 1940. Agderposten utgav en ekstrautgave om saken 8. mai, den første krigsavisen som utkom i Norge under 2. verdenskrig.

15. Ved starten i 1874 var opplaget 100 eksemplarer. 1 1924 var opplaget 1500.

16. Om dette oppgiøret skriver Gun Hjeltnes bl.a. følgende: «Agderposten (V) i Arendal var foreslått ilagt en inndragning på kr 150.000 av Riksadvokatens aviskomité....... Ved endelig overenskomst i juni 1952 ble ansvaret fastslått til kr 8.000. Dette ser ut til å ha vært den nest siste avisen som ble behandlet. Eier var Chr. Stray, Avisutvalgetav 1945s utrettelige formann. Her lå nok bevisst trenering bak.» ( s. 200).

17. Varden var grunnlagt i Skien i 1 874, samme år som venstreavisen Agderposten i Arendal. Viggo Ullmann, som hadde en hånd med da Jens Svendsen grunnla Agderposten var for øvrig redaktør av Varden sammen med Mikael Bie i årene 1 891 — 1898.

18. Berner Hansen: Avis må till, Skien 1970 s. 104.

19. Forøvrig sammen med Viggo Ullmann ( 1891-98). Ullmann hadde gjennom sin kontakt med Jens Svendsen vi har sett vært avgjørende i forhold til etableringen av Agderposten.

20. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923 — 1931, Oslo 1983 s. 270. 

21. I Oslo skriver han flere bøker om fagbevegelsens historie, bl.a. Oslo sporveisarbeideresforening gjennom 50 år (1950) og For bedre kår: forholdet mellomfagorganisasjonen og kooperasjonen gjennom tidene (1956)

22. Det var helt unntaksvis at illegale aviser ble trykket i vanlige trykkerier, dette ble ansett som for risikabelt. Luihns 13.

23. Luihn s. 98

24. Krigshistorikeren Kristen G. Taraldsen har opplyst til meg at lektor Ellen Faaberg på Arendal off-høyere almenskole var redaktør for og distribuerte en illegal avis med London-nyheter før hun måtte flykte til England. Utgivelsen er ikke omtalt i oppslagsverkene over illegale aviser 1940-1945. 

25. I redaktør Jens Vevstads etterlatte papirer ligger en liste med følgende påskrift: «Denne listen er utarbeidet av redaktør; forfatter og gårdbruker Jens Vevstad, Gjerstad i Aust-Agder, sommeren 1943. Ett eksemplar av den er sendt til førstebibliotekar WP. Sommerfeldt, Universitetsbiblioteket».  Listen bringer interessante opplysninger om flere Arendals-tidsskrifter som Vevstad påpeker ikke er omtalt i 1940-bibliografien, bl.a. Sønner av Norge og Edderkoppen: «Sønner av Norge. Tidsskrift til hævdelse af ungdomsidealer. Redaktør: Gårdbruker B. T. Helgaar;