Arendalsområdet

Christian Runge på slaveskipet Fredensborg

Det er forskeren ved Næs Jernverksmuseum, Gunnar Molden som har skrevet denne artikkelen om et av mannskapet på slaveskipet Fredensborg. Artikkelen gir interessante innblikk i hva en historiker kan finne når han begynner å lete i arkivene. Det dukker nemlig opp flere kjenninger i konfirmantlistene da han endelig klarte å identifisere Christian Runge.

Streif gjennom tre århundrer. 1700-tallet (del 1 av 3).

I denne artikkelen skal jeg ta for meg skiftende klima i Arendals kirkeliv gjennom tre århundrer belyst gjennom hendelser der tre av byens mest fremtredende sokneprester stod sentralt, en fra hvert århundre. De tre er byens første sokneprest, Peder Jacobsen Brinch, som var en lærd forfatter, den andre Even Skjeldrup Cormontan, som med klokskap håndterte de religiøse motsetningene i byen under vekkelsens mest intense år, og den tredje Jens Gleditsch, som skrev kirkehistorie da han etter bitter strid ble utnevnt til biskop i Nidaros i 1923.

Streif gjennom tre århundrer. 1800-tallet (del 2 av 3)

I denne artikkelserien skal jeg ta for meg skiftende klima i Arendals kirkeliv gjennom tre århundrer belyst gjennom hendelser der tre av byens mest fremtredende sokneprester stod sentralt, en fra hvert århundre. De tre er byens første sokneprest, Peder Jacobsen Brinch, som var en lærd forfatter, den andre Even Skjeldrup Cormontan, som med klokskap håndterte de religiøse motsetningene i byen under vekkelsens mest intense år, og den tredje Jens Gleditsch, som skrev kirkehistorie da han etter bitter strid ble utnevnt til biskop i Nidaros i 1923.

Streif gjennom tre århundrer. 1900-tallet (del 3 av 3)

I denne artikkelserien skal jeg ta for meg skiftende klima i Arendals kirkeliv gjennom tre århundrer belyst gjennom hendelser der tre av byens mest fremtredende sokneprester stod sentralt, en fra hvert århundre. De tre er byens første sokneprest, Peder Jacobsen Brinch, som var en lærd forfatter, den andre Even Skjeldrup Cormontan, som med klokskap håndterte de religiøse motsetningene i byen under vekkelsens mest intense år, og den tredje Jens Gleditsch, som skrev kirkehistorie da han etter bitter strid ble utnevnt til biskop i Nidaros i 1923.

Grimstads kamp mot Arendal

Arendal kjempet en århundrelang kamp mot Kristiansand for å få bystatus. Det lyktes endelig i 1723. Mindre enn hundre år senere skulle Grimstad føre den samme kampen, men da mot Arendal. Det var på Stortinget i 1816 Grimstad oppnådde bystatus. Det var stor uenighet om saken der. Arendal ville bli ruinert, ble det hevdet. I debatten stod to juristbrødre sentralt. Den ene ville gi Grimstad bystatus, den andre ikke. Begge var oppvokst i Øyestad. Historikeren Gustav Sætra har sett nærmere på disse to brødrene.

Den vinteren det var like mange fremmede sjøfolk som innbyggere i Arendal

Den unge kjøpmannen fra Strasbourg, Eberhard Zetzner, oppholdt seg noen måneder i Arendal helt på tampen av 1600-tallet. Med sitt ”fremmede” blikk gir han noen interessante skildringer av bylivet på den tiden. Det ble en streng vinter, isen la seg på fjorden og mange skuter ble liggende innefrosset. I underkant av 1 000 fremmede sjøfolk ble værende her. Det handler om hvordan arendalsborgerne mottok de sjøfarende, den gjestfrihet som ble vist og de konfliktene som oppstod.

Da Arendal ikke ville utvide sine grenser

I Øyestad herredsstyre ble det i november 1893 fremsatt forslag om å forsøke å få Strømmen krets med i den planlagte utvidelsen av Arendal. Det ble nedsatt et utvalg som jobbet med saken. Det ble etter hvert sendt søknad til departementet om at Strømmen krets skulle overføres Arendal.

Den svenske innvandringen til Arendalsområdet på 1800-tallet

For noen år siden snakket Kjell Bråstad med en 80- åring, født i Arendalsområdet. Han hadde svenske foreldre. Han husket godt 100-årsdagen for den norske grunnloven 17. mai 1914. Da var han 9 år. Skolen skulle utsmykkes med blomster og bjerkeløv. Elevene ble sendt ut i skogen for å finne egnet materiale. Det vil si: alle uten ham. Som eneste svenskebarn ble 9-åringen nektet av læreren å være med på utsmykkingen. Han måtte ikke ødelegge den nasjonale feststemningen. Den 80-årige mannen hadde gråten i halsen da han fortalte det. Følelsene satt enda dypt i ham.

«Arendals-krakket» i 1886

Dette økonomiske jordskjelvet, denne «økonomiske tsunamien», har forfatterne av Agder Historie brukt 6 linjer på, skriver Torstveit i sin bok om Arendalskrakket i 1886. Han mener at mange historikere har oversett den katastrofen som rammet byen som følge av at flere banker i byen gikk konkurs. Det er et «svart hull» i historien om Arendal, mener han. Torstveit har i alle fall klart å tette dette «svarte hullet» ettertrykkelig i sin bok om bankkrakket.

75 frontkjempere kom fra Aust-Agder

49 000 nordmenn ble etter krigen dømt for sine gjerninger under krigen. De mest forhatte var kanskje frontkjemperne. Å ikle seg fiendens uniform ble ofte sett på som mannsrollens ypperste landssvik. Reaksjonene var da også meget sterke.

Statskirken under press - metodistene etablerer seg

Det var fra Amerika impulsene kom som førte til etablering av metodistmenigheten i Arendal i 1868. Foruten å være en religiøs vekkelse, var det også en sosial vekkelse. Samme år ble Arendal Indremisjon stiftet. Deretter ble Frikirken og Baptistkirken etablert. På noen år var Arendal ikke til å kjenne igjen. Fragmenteringen av det religiøse livet førte til en sterk rivalisering mellom de ulike sekter og menigheter. Vekkelsespresten Lars Oftedal skulle bidra til å utdype kløften mellom de ulike religiøse grupperingene i den korte tiden han virket i Arendalsområdet.

Kong Kristian 6.s to timers visitt i 1733

"Der gik tredve aar, saa kom igjen en konge, dennegang med dronning og med en tysk dronningmor… Det fulgte ingen munter Gyldenløve med, det ble ikke lempet en full styrmann på land. Tynget av sin høyhet, stiv av sit følges storhet, træt og hastende videre dvælet kong Kristian den sjette to timer i Arendal den 23. august 1733 om morgenen». Kilde: Roar Tank i Arendal. Fra nåtid til nutid. Gyldendal 1923.

Slavegutten Adam

Historikeren, 1. amanuensis Gustav Sætra, har skrevet en beretning om en ung slavegutt som havnet i Arendal. Han mistrivdes her og ville hjem til familien på de Vestindiske øyene. Om han virkelig kom hjem, vet vi ikke. Vi vet derimot at han mistrivdes hos mannen som hadde brakt han til Arendal.

Slavehandel

Også Norge deltok i slavehandelen. Det er usikkert om skuter fra Arendal-distriktet deltok aktivt i denne virksomheten. Det er derimot dokumentert at mannskap hjemmehørende i Arendal arbeidet på slaveskip. På slaveskipet Fredensborg kom tre av matrosene fra Arendal.

Lars Oftedal

Oftedals første stilling var som reisetaler for Bergen Indremisjon. Hans forkynnelse og sjelesorg var direkte og følelsesladet. Han kom på kant med både presteskap og borgerskap etter offentliggjøring av et brev han hadde skrevet til en tjenestepike, der han advarte henne mot å gå på ball om ikke hun ville havne i helvete. Han ble innkalt til biskopen og søkte seg snart bort.

Kvinnene i Arendal rundt 1886

Johs. G. Torstveit har studert kvinnenes posisjon i Arendal ved tidspunktet for Arendalskrakket. Han hevder at kvinnene da ble mer synlige og aktive enn før.

Arbeidstjenesten

Vidkun Quisling hilser på AT-general Carl Frølich Hansen. Helt til høyre minister for arbeid og idrett, Axel Stang. Med hatten i hånden Gudbrand Lunde. Oppmarsjert befal fra norsk og tysk Arbeidstjeneste (AT). Foto: Riksarkivet.

Inntektsforskjeller i Arendal i 1886

Det bildet som tegner seg, er at barn og kvinner var særlig utsatte. Enker kom svært lett i fattigdomsfella. De hadde ofte ikke annen mulighet enn å gå til fattigstyret.

Nidelva

Ikke noe annet vassdraget er så godt utbygd som Nidelva. 97 % av energien er utnyttet. Bare Kilandsfallene i Froland har unnsluppet hittil. Men hva betyr egentlig ordet Nidelva?

Kvinnenes folkeavstemning i 1905

I Nedenes Amt stemte 11 748 menn for unionsbrudd. Kun 6 stemte for å opprettholde unionen. 11 572 kvinner satt sitt navn på underskriftslistene for unionsbrudd. I Austre Moland var det flere kvinner som skrev under på lister for unionsbrudd enn menn som stemte for det samme. Det kvinnene foretok seg med den frivillige folkeavstemningen, bidro til å rette oppmerksomheten på ny mot kravet om full statsborgerlig stemmerett for kvinner.

Berusede hestekjørere på bytur

Willy Andersen har et rikholdig pressearkiv som vi har hentet denne hverdagshistorien fra. Det dreier seg om en avisleser som får utløp for sin irritasjon over berusede hestekjørere. Agderposten har tatt inn innlegget 22.09. 1949.

75 frontkjempere kom fra Aust-Agder

49 000 nordmenn ble etter krigen dømt for sine gjerninger under krigen. De mest forhatte var kanskje frontkjemperne. Å ikle seg fiendens uniform ble ofte sett på som mannsrollens ypperste landssvik. Reaksjonene var da også meget sterke.

Sykepleiertjenesten ved Aust-Agder Sentralsjukehus

Den faktiske arbeidsbyrden for mange sykepleiere varierte mellom 54-70 timer i uken. Det var for de som arbeidet i dagtjeneste. De som gikk i nattevakter kunne ha en arbeidsuke på inntil 80 timer. Det var vanlig praksis at en uansett ikke gikk hjem før arbeidet var ferdig eller en fikk lov til å gå hjem.

Det kommer et tog med bananer

Agderposten informerer i mars 1950 at det er kommet et tog med bananer til landet. Det er den første banansendingen på flere år. Det er snakk om 200 tonn, men det er ikke så mye som det høres ut som. Årsimporten før krigen var på 8 000 tonn. I Oslo skulle bananene rasjoneres ut til barn under 15 år og til syke. Agderposten spør grossisten Wilhelm Larsen om hvor mye som kommer til Arendal. Om det kommer bananer til Arendal, visste han ikke. I alle fall blir det snakk om forsvinnende lite.

En svenske besøker Arendal i 1817

En svensk reiseskildring fra 1817 gir et lite glimt av hvordan en svenske vurderte Arendal i tiden rundt 1814. Skildringen er skrevet av Edward Gustaf Følsch under tittelen «Resa i Norrige i år 1817», utgitt i Strängnäs i 1818. Forfatterne reiste i store deler av Sør-Norge, og besøkte også Sørlandskysten.

Jacob Mumsen på sørlandsbesøk i 1788

En tysker som besøkte Norge på 1700-tallet var holsteineren Jacob Mumsen. Hans dagbok som omhandlet hans reise i Sør-Norge sommeren 1788, utkom i Hamburg og Kiel året etter.

Hans Jæger (1854-1910). Bohemen med dype røtter i Arendal

Høsten 1881 ble Jæger berømt for to innlegg i prostitusjonsdebatten i Kristiania Arbeidersamfund. Her krevde han fulle borgerlige rettigheter for de prostituerte, hvis skjebne han mente samfunnet alene hadde ansvaret for. Ekteskapet og den sosiale urettferdigheten var samfunnets to onder, påstod han.

I krig og kjærlighet. Norske jenter og tyske soldater

"Jeg henstiller til rette vedkommende, altså til politiet, å sørge for at det blir portforbud for tyskertøsene fra kl. 20 om kvelden. Det må være det aller seneste. For en skal være oppmerksom på at hvis politiet ikke gjør ett eller annet, så kan folk snart i sin opphisselse finne på forskjellige forholdsregler på egen hånd". (Innlegg i Tiden, 25. mai 1945. Underskrevet ”En av de forargede”.)

Hvorfor det møtte så mange fra Agder på Eidsvoll i 1814

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll ble det valgt 112 representanter. Fra Aust-Agder (Nedenes Amt) møtte det 10 representanter. Med 4 % av befolkningen skulle Aust-Agder vært fornøyd med halvparten. Stein Ørnhøi har sett nærmere på forholdet i en nylig publisert artikkel. Han lanserer en forklaring på hvorfor Aust-Agder ble så kraftig overrepresentert.

Dampskibet «Constitutionen» og «den sande Tid»

Fra 17. april 1827 ble det satt inn i passasjer- og postrute mellom Kristiania og Kristiansand ("Constitutionen") og Fredriksvern og København ("Prinds Carl"). Dette markerte starten på et viktig kapittel i Norges skipsfartshistorie, nemlig overgangen fra seil til damp. I en tid da det ikke var felles tid i Norge, fikk dampskipene betydning for innføring av felles tid for hele landet.

Musikernes lønnskamp på 1700-tallet

Det er søndag kveld, 7. mai 1752 i Arendal kirke. Presten er midt i sin preken. Organisten er på plass ved orgelkrakken. Kapteinløytnant Jens Müller går bort til orgelverket for å sette seg på en av de nye stolene der, men organisten hindrer ham. Det blir etter hvert en høyrøstet meningsutveksling med trusler og ord som helst ikke skulle blitt fremsatt i kirken. Plutselig griper organisten Müller i brystet, river hans kjole i stykker og kaster han bort fra orgelverket.

Kong Oscar 2. besøker Arendal

Arendal er et Navn der har god Klang i mine Øren og har givet god gjenlyd i mit Hjerte helt siden mine unge Dage. (Kong Oscars innledningsord til takketalen i Rådhuset 22. juli 1891).

Trekk av Barbu gårds historie i eldre tid

Barbus framtid har vært mye diskutert lokalt i seinere tid i forbindelse med planer om utbygging i sjøkanten. Denne artikkelen vil trekke fram noen glimt fra Barbus fortid som ikke er sammenfattende belyst fem; fra en tid lenge før Barbu kommune i 1902 ble en del av Arendal. Barbus eldre historie bidrar til å kaste lys over storkommunen Arendals historie som nå skal skrives henimot 300-årsjubileetfor byen i 2023.

75 frontkjempere kom fra Aust-Agder

49 000 nordmenn ble etter krigen dømt for sine gjerninger under krigen. De mest forhatte var kanskje frontkjemperne. Å ikle seg fiendens uniform ble ofte sett på som mannsrollens ypperste landssvik. Reaksjonene var da også meget sterke.

Nabohandel over Skagerrak

Denne artikkelen bygger på teksten som ble skrevet til utstillingen ved samme navn som ble åpnet på Aust-Agder Museet i mai 2000. Utstillingen kom i stand som et samarbeidsprosjekt mellom lokale museer i Nord-Jylland, historielag på Agder, Aust- og Vest-Agder fylkesmuseer samt Aust-Agder Museumstjeneste.