Arendals første jordmor

Den første utdanningen for jordmødre i Norge kom først i 1816. Det fantes da allerede 50 praktiserende jordmødre i landet. De var utdannet i København etter et jordmorreglement fastsatt i 1716. Praktisk talt alle jordmødrene praktiserte i byene. På landsbygda var det hjelpekonene som rådet. Det var vanlige kvinner som hadde fått opplæring av andre hjelpekoner eller leger. Arendal fikk sin første jordmor i 1771. Hun måtte kjempe for sin privilegerte status. Mot seg hadde hun både hjelpekoner, byborgerskap og legeprofesjonen. Denne kampen vant hun. Historikeren Gustav Sætra har skrevet en artikkel om den tidlige jordmortjenesten i Arendal. Hovedpunktene gjengis nedenfor.

1700-tallet var preget av privilegier. Ikke hvem som helst kunne utføre et yrke. Det utviklet seg til å bli et finurlig system. Det ble eksempelvis gitt særskilte privilegier for å spille ved brylluper, til å drive med handel, til å etablere jernverk osv.

Som regel var privilegiet avgrenset til et geografisk område. Stadsmusikanten i Arendal hadde for eksempel enerett til å utøve yrket sitt i selve bykjernen og et avgrenset område utenfor byen. Det var han som skulle spille ved brylluper og ingen andre. Jordmora fikk på samme måte monopol.

Den 14. mars 1771 fikk Anna Marie Munthe privilegier på å være jordmor i Arendal og nærliggende områder. Hun skulle få sin lønn gjennom bykassa. I tillegg skulle hun få et beløp for hver fødsel. Anna Marie fikk nå også ansvar for å undervise hjelpekonene i distriktet. De ble faglig underordnet henne. Staten ønsket ikke å avskaffe hjelpekonenes virksomhet. Til det var utdannelseskapasiteten for jordmødre for liten. Hjelpekonene skulle forbli en sentral del av tjenesten i mange år fremover, men nå underordnet profesjonelt utdannede jordmødre.  

Motstanden

Anna Marie Munthe måtte kjempe for å ivareta sine rettigheter. Ikke alle kvinner var istand til å betale avgiften til jordmora. De ønsket å benytte seg av de rimeligere hjelpekonene.

Hjelpekonene hadde plikt til å betale en del av avgiften til jordmora, men mange saboterte ordningen. De beholdt hele avgiften selv. Anna Marie Munthe protesterte kraftig på denne uheldige praksisen. Hun forlangte at hennes privilegier skulle respekteres. Hvis hun som enke med barn skulle leve et verdig liv i Arendal, var hun avhengig av det hun var blitt lovet, påpekte hun. 

Både byborgerskap og legen, provinsialmedikus von Zee engasjerte seg i konflikten. De støttet ikke den nytilsatte jordmoren.

von Zee påstod at det var en rekke utmerkede hjelpekoner som fortsatt kunne utføre jordmorvirksomhet. Han tilføyde samtidig at det var han som hadde utdannet dem. Legen von Zee var nå sannsynligvis redd for at ny yrkesgruppe skulle sette ham til side. Han ville utvilsomt holde hjelpekonene innenfor sitt område og samtidig opprettholde inntektene for virksomheten.

Heller ikke byborgerskapet kunne slutte seg til den nye ordningen. I følge dem måtte kvinnene selv velge om de ville benytte seg av jordmor eller hjelpekone. Å benytte hjelpekone var billigere. Byborgerne syntes det var urimelig at jordmora skulle betales av bykassa.  

Jordmora vant etter hvert frem. Stiftsamtmannen ga nemlig beskjed om at de privilegier kongen hadde utstedt, skulle følges. For staten var det viktig at fødselshjelpen ble forbedret for å redusere den ekstremt høye barseldødeligheten.  

Gustav Sætre peker i artikkelen på at Anna Marie Munthes innsats skulle danne grunnlag for utviklingen av den fødselshjelp som i dag ytes i moderne helsevesen. Hennes innsats fikk stor betydning for å profesjonalisere jordmoryrket. Som kvinne greide hun å oppnå respekt på arbeidsmarkedet. Samtidig måtte hun skyve hjelpekonene inn under seg. Til gjengjeld tilrev hun seg makt i forhold til den mannsdominerte yrkesgruppen legene. 

Kilde:Gustav Sætra: “Arendals første jordmor”. Agderposten 28.05. 1988.