Arendal var kanskje ikke så liten allikevel

Øyvind Rosenvinge har i flere artikler studert befolkningens størrelse på 1800-tallet. Med datidens grenser var Arendal for en ”lilleputtby” å regne. Byens grenser var allikevel ikke naturlige. Gikk du noen skritt utenfor bykjernen, havnet du raskt i Barbu. Rosenvinge påstår i artikkelen at det egentlig var en myte at Arendal var så liten. Hvordan han avkrefter denne myten, fremstår i artikkelen gjengitt i sin helhet nedenfor.

Av Øyvind Rosenvinge

I forrige årsskrift (Arendal Historielag, årbok 17-2011) skrev jeg en artikkel som påviste at Arendal var den største byen på Sørlandet frem til 1930. Ved folketellingen i 1890 hadde sågar Aust-Agder fylke flere innbyggere enn Vest-Agder, men det er også eneste gang i historien. Neste spørsmål blir da: Hvor stor var Arendal i forhold til de andre byene i Norge?

Det har alltid vært en myte at Arendal har vært en liten by. Myten skyldes i hovedsak at byens areal helt frem til kommunesammenslåingen med Barbu i 1902 hadde et svært lite areal. Dette gjorde at mange av innbyggerne i området bodde utenfor bygrensen. Både Barbu og Hisøy hadde relativt stor befolkning og her bodde det også innbyggere som hadde sine eiendommer «incorporeret» i byen. Ved kommunesammenslåingen i 1902 hadde faktisk Barbu en og halv gang så mange innbyggere som gamle Arendal.

Skal en få et riktig sammenligningsgrunnlag må en operere med de samme bygrensene opp gjennom årene. Dette kan høres vanskelig ut, men dette er en jobb som Statistisk sentralbyrå allerede har gjort. Den historiske utviklingen av de norske byenes folkemengde finnes i tabellform i folketellingen fra 2001.

I disse tabellene er folkemengden oppgitt i henhold til kommunegrensene slik de var 1. januar 2002. Det er oppgitt at eldre tellinger kan være mangelfulle og at folkemengde her er beregnet. Disse tallene kan derfor være noe usikre. Men de er neppe så usikre at det har vesentlig betydning for innholdet av denne artikkelen. Det er dette tallmaterialet som ligger til grunn for både min artikkel i fjor og årets artikkel.

Tallene viser at Arendal både i 1768 og 1801 faktisk var den fjerde største byen i Norge. Frem til 1835 var Bergen Norges største by, ved folketellingen i 1845 var Christiania blitt større. Siden den gang har Oslo vært størst. Trondheim har til alle tider vært den tredje største byen i Norge. Og altså var Arendal nummer fire den gang.

I år 1801 var heller ikke disse byene så store i forhold til hverandre. Christiania var en drøy halvpart større enn Arendal, Trondheim var snaut en halvpart større, mens Bergen var nesten to og en halv gang så stor. Men større var de ikke.

1 1801 var altså Arendal den fjerde største byen, men den var ikke så mye større enn både Drammen og Larvik. Disse tre byene hadde i hele første halvdel av 1800-tallet et om lag like stort innbyggertall. 1 1815 hadde Larvik 553 flere innbyggere enn Arendal og gikk dermed forbi Arendal.

1 1825 hadde Drammen 67 flere innbyggere enn Arendal og vi ble skjøvet ned til sjette plass. Videre utover 1800-tallet gikk vi forbi Larvik igjen i 1865. Men andre kom til, på denne tiden vokste Stavanger seg stor på grunn av gode sildefiskerier og i 1865 var den vokst til den fjerde største byen i landet. Samtidig var det stor vekst i Østfold. Etter 1850 vokste Fredrikstad mye og folkemengden her passerte Arendals i 1875. Men noen går frem og noen går tilbake, så stort sett var altså Arendal den 5. eller 6. største byen i Norge gjennom hele 1800-tallet.

Så sent som i 1890 var Arendal fortsatt den sjette største byen, men vi ble i løpet av det neste tiåret tatt igjen av Drammen.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at Arendal på slutten av 1700-tallet og rundt år 1800 var den fjerde største byen i Norge. Utover 1800-tallet var byen hele tiden blant de 6 største byene i landet. Etter krakket i 1886 hadde byen tilbakegang i folketallet og det utviklet seg langsomt. En må helt frem til 1950 før folkemengden er større enn ved folketellingen i 1890. I år 1900 var seks byer større enn oss. Siden har flere andre byer utviklet seg mye og Arendal ligger i dag på sekstende plass.

Men altså fra første brukbare folketelling i 1769 og gjennom hele 1800- tallene må det sies at Arendal var en by av betydelig størrelse i Norge. Dette gir oss også gode mulige forklaringer på hvorfor byen kunne utvikle seg slik den gjorde på tidlig 1800 med etablering av diverse selskaper, eget bibliotek, museum og avis. Eller hvorfor Conrad Nicolai Schwach, som ferdigutdannet sakfører valgte Arendal. Han ville bort fra Christiania og valget falt på Arendal. Kanskje mest fordi at her var mange skipsredere som han håpte trengte juridisk hjelp, men det var nok også fordi at Arendal var en by å regne med i Norge på den tiden.

Øyvind Rosenvinge: ”Arendals befolkning på 1800-tallet sett i landssammenheng” i Sånn var det. Arendal Historielag. Årbok 18-2012