Arbeidstjenesten på Nedenes 1943-1945.

AT-leiren ble bygd av tyskerne i 1943. AT-guttene jobbet for det meste på Nedenes-saulene, eller de ble satt til å hjelpe bøndene. Sveit-føreren på Nedenes het Prøys Danielsen. Han var ikke medlem av NS, og han var godt likt av guttene i leiren.

Ingvald Salvesen fra Bomsholmen tjenestegjorde på en gård på Nedenes. Han hadde en radio og fikk ofte besøk av karer fra Arbeidstjenesten. På denne måten ble nyheter fra London spredd i leiren.

Knut F. Thorsen forteller om en hyggekveld St. Hansaften 1944. Karene laget en kabaret, der de blant annet skulle kle seg ut som offiserer og holde litt narr av dem.  

Til dette måtte de låne offiserenes uniformer. Offiserene var sporty nok til å gå med på det.  Etter forestillingen ble uniformene hengende resten av kvelden. Johannes Andersen så sitt snitt til å tyvlåne sveitførerens uniform.  Han tok den på seg og den passet perfekt. Han marsjerte ut av leiren, hilste på vakten som stod i stram giv akt, kom seg ut til Flageborg og fikk sitte på med noen ut til en holme.  

Da han kom tilbake til leiren ved 5-tiden om morgenen, så alt ut til å gå fint.  Ingen så ut til å ha merket noe. Han snek seg inn i brakken, fremdeles i uniform, da han plutselig støtte på en offiser. Denne offiseren tok han med opp til Danielsens kontor hvor han fikk en kort skjennepreken. Med løfte om at dette ikke skulle gjenta seg, fikk Johannes lov til å forlate kontoret.  

Det var lenge på tale å sende Johannes til arbeidsleir i Tyskland, men sveitfører Danielsen la inn et godt ord for han, så han ble ikke sendt likevel.

Noen måneder før freden, ble leiren avviklet. Bare noen få karer ble igjen for å rydde opp. Hele depotet ble fjernet. Det meste ble flyttet, men en hel del ble også brent.  

Brakkeinventar, tysk utstyr, serviser og uniformer ble destruert. Noe av utstyret ble tilbudt bøndene på Nedenes og Tingstveit. Bøndene ville visstnok ikke ta imot det, for de ville ikke ha det på seg at de tok imot noe utstyr fra tyskerne. 

Etter hvert kom norske vakter og avvæpnet tyskerne. Bare offiserene kunne beholde sine våpen. Til slutt var det bare minekommandoen som var igjen av tyskerne. Disse ble også sendt hjem etter en tid.

I dag er det ikke så mye som minner om AT. På Nedenes-saulene ligger fremdeles jordvoller som AT bygget opp, og det står fremdeles murer etter brakker i området Sætra- Skjeie – Tingstveit-gårdene.

Arbeidstjenesten hadde også en egen sangbok. I denne stod en del typiske AT-sanger. Her er ett av versene av «Fram Spadens Soldater».

"Fram, spadens soldater fra 3. tropp

Vi bygger en ny tid i Norge.

Vår vei mot målet går fram og opp.

For seier skal AT-menn borge.

Vi svinger vår spade, marsjerer med sang.

Og bygger vårt Norge, vi vil og vi kan.

AT-menn opp! Fram 3. tropp."

Kilde:  

Knut Flovik Thorsen: «Arbeidstjenesten på Nedenes 1943-1945.  Omkring et 40-årsminne. I Hilsen fra Øyestad. Nr. 17. 1985.