75 frontkjempere kom fra Aust-Agder

49 000 nordmenn ble etter krigen dømt for sine gjerninger under krigen. De mest forhatte var kanskje frontkjemperne. Å ikle seg fiendens uniform ble ofte sett på som mannsrollens ypperste landssvik. Reaksjonene var da også meget sterke.

Illustrasjon: frontkjempere avlegger ed. (Nrk.no)

Dommene

De første landssvikdommene lå på mellom 4 og 7 års fengsel. De fleste sonet i en av de to landssvikleirene i Agder-fylkene, Suplandsfoss i Åmli og Dalene nord for Kristiansand.

Historikeren Terje Nomeland har foretatt en undersøkelse av frontkjemperne i Agderfylkene. Noen konklusjoner fra denne studien gjengis nedenfor.

Divisjoner og regimenter

Divisjon Wiking ble opprettet i september 1940 og var en avdeling av Waffen- SS.  Fra januar 1941 kunne nordmenn søke opptak i Regiment Nordland som var en del av divisjon Wiking. Det var flest nordmenn i regimentene Nordland og Germania, men også noen nordmenn tjenestegjorde i regiment Westland. Divisjon Nordland ble satt inn i angrepene på Sovjetunionen 22. juni 1941. I mai 1943 ble regiment Nordland oppløst.

Antall frontkjempere

Det kom 150 frontkjempere fra de to Agder-fylkene. Fra midten av 1943 avtok tilgangen på frivillige betraktelig. 75 frontkjempere kom fra Aust-Agder. Det var en overvekt av frontkjempere fra byene. 

Den yngste frontkjemperen var 15 år. Den eldste var fra Arendal og var 53 år på vervingstidspunktet. 

Hovedmassen (86 %) var under 26 år. Gjennomsnittsalderen var 22,4 år. 

Bakgrunnen

De fleste frivillige kom fra NS-familier. Omtrent 40% kom fra typiske arbeideryrker som bonde, sjømann og skogsarbeider. 

På Agder hadde halvparten av frontkjemperne utdannelse ut over folkeskolen, mens 25 % hadde eksamen artium. Dette var skyhøyt over gjennomsnittet for landets befolkning.

Fra Arendal kom det 16 frivillige, fra Øyestad 4, Stokken 3, Tromøy 2, Hisøy 2, Austre Moland 1. 

I Arendal ble det rekruttert flere frontkjempere enn det NS-oppslutningen skulle tilsi. Dette bekrefter hypotesen om at størrelsen på NS sitt partiapparat og effekten av propagandatiltakene spilte en rolle. 

I bygder med liten eller ingen utbygd partiorganisasjon var det vanskelig å nå fram med propaganda. Desto lettere var det i byene, der NS som oftest hadde et stort apparat som gjorde at propagandaen lettere nådde ut til folk. 

Nesten 80 % av frontkjemperne fra Agder var medlem av NS før/ og eller under krigen. 

Antall døde

37 frontkjempere fra Agder døde under krigen, 30 av dem falt i strid, hovedsakelig på Østfronten. 2 døde i sovjetisk krigsfangenskap mens 1 ble likvidert av Hjemmefronten.1 frontkjemper ble henrettet av tyskerne pga selvskading, en annen henrettet pga faneflukt. De fleste omkom i krigsåret 1944.

Det var lenge en myte at frontkjemperne var forbrytere før de meldte seg til tjeneste. Tidligere forskning har vist at dette ikke stemmer. I følge Nomeland bekrefter funnene i Agder dette.

Det var få som etter krigen uttalte at de meldte seg til fronttjeneste i sympati med nasjonalsosialismen. De fleste har oppgitt politiske motiver som «kjempe mot bolsjevismen» og «sympati for Finland», men flere har også oppgitt personlige motiver som «eventyrlyst» og «unnslippe forholdene hjemme».

Kilder:

Terje Nomeland: «Frontkjemperne fra Agder 1940-1945» i Agder Historielag,  årsskrift nr. 84, 2008.