«Arendals-krakket» i 1886

Dette økonomiske jordskjelvet, denne «økonomiske tsunamien», har forfatterne av Agder Historie brukt 6 linjer på, skriver Torstveit i sin bok om Arendalskrakket i 1886. Han mener at mange historikere har oversett den katastrofen som rammet byen som følge av at flere banker i byen gikk konkurs. Det er et «svart hull» i historien om Arendal, mener han. Torstveit har i alle fall klart å tette dette «svarte hullet» ettertrykkelig i sin bok om bankkrakket.

Hovedpersonene bak bank-krakket i Arendal var Herlofson-brødrene Axel og Oscar. Til sammen hadde de en gjeld på mer enn 12 millioner kroner.

Axel Herlofson ble dømt til 6 års straffarbeid, men slapp ut etter 3 ½ år. Han ble fradømt embetet som dispasjør og vervet som medlem av formannskapet i Barbu herred. 

Oscar Herlofson ble idømt en fengselsstraff på 6 mnd for ”letsindig forretningsførsel”.

Den store katastrofen

Johannes Torstveit stikker hull på myten om at det var den vanskelige overgangen fra seil til damp som var hovedårsaken til at arendalsbankene gikk overende. Han har studert skipsregnskapene for tiåret før krakket og konkluderer med at profittraten var svær høy i perioden.  

Torstveit sparer ikke på kruttet. Han påstår at bankkrakket i Arendal i 1886 kanskje er den største katastrofen som har rammet noen del av landet. Han innrømmer at tyskernes ødeleggelser i Finnmark og Nord-Troms var mer brutal, men ti år etterpå var landsdelen gjenreist og optimismen rådde. I Arendalsregionen tok det over 80 år før de økonomiske skadevirkningene etter krakket var overvunnet.

Forløpet

Forut for bankkrakket opplevde skipsfartsbyen en eventyrlig utvikling. Arendal framstod da som landets rikeste by.  

Nedenes Amt (Aust Agder fylke) var samtidig det suverent største skipsbyggingsdistriktet i landet.I 1885 sysselsatte skipsfarten alene 4 288 arbeidstakere.

Det store flertallet av innbyggerne var lavtlønnet og det var enorme inntektsforskjeller. Den store rikdommen fant en i gruppen selvstendig næringsdrivende (370 personer).  

49 skipsredere disponerte 50 % av formuen i byen.

Arendal Sparebank ble stiftet i 1825. Helt fra begynnelsen var slekten Herlofson sentral i bankdriften. Peter Herlofson var den første lederen i bankdireksjonen. På 1870-tallet ble det uenighet om bankens utlånspolitikk. Johan Hansen, en av byens solide forretningsmenn, kritiserte stadig utlånspolitikken og kontrollsystemet i banken. Etter hvert, men alt for sent, fikk han gjennomslag for sitt syn i bank-ledelsen. 

Arendal Privatbank

Torstveit tegner et bilde av Axel Herlofson som en sympatisk og hyggelig mann. Han var likt av de ansatte, innførte sykekasseordninger og betalte dagpenger ved sykdom. Han fikk ry på seg for å være en omsorgsfull bedriftsleder.

I 1874 ble Arendal Privatbank stiftet med Axel Herlofson som banksjef. Arendals Privatbank var en kredittbank, som ikke stilte så strenge krav til sikkerhet som andre låneinstitusjoner i Arendal gjorde. Så lenge tidene var gode, var ikke dette noe problem, og banken hadde svært gode resultater. 

Den voldsomme oppgangen i 1860- og 1870-årene ble avløst av en langvarig depresjon, som ble merkbar for mange i 1880-årene. Nedgangstidene hang sammen med generelt dårlige tider på verdensmarkedet, samtidig som problemene ble forsterket for seilskipsrederne i Arendal, fordi man nå virkelig hadde begynt å merke konkurransen fra dampskipene. Axel Herlofson stod fram som en av byens rikeste i 1885.  

Det skulle vise seg at suksessen bare var tilsynelatende. I praksis var han allerede insolvent.

Selve svindelen

Torstveit beskriver hvordan svindelen tok ulike former. Det ble jukset med bokføring og aksjehandel. Gjeldsposter der Axel og broren Oskar var debitorer, ble radert bort i regnskapsbøkene. For eksempel ble en av gjeldspostene med et pennestrøk redusert med kr. 290.000.

Til sist ble bedrageriene avslørt. Axel forsøkte å stikke av, men ble arrestert på dampskipskaia i Kristiansand.

Både Arendal Sparebank og Arendal Privatbank gikk umiddelbart konkurs. Dette var begynnelsen på et «økonomisk jordskjelv» som fikk store konsekvenser for næringslivet i Arendalsområdet. Det utløste dessuten en kjedereaksjon av konkurser som ble så omfattende at nesten all økonomisk aktivitet ble lammet. 

I overkant av 1000 arbeidstakere mistet jobben og arbeidsledigheten steg raskt til 50 %. Barbu kommune ble spesielt hardt rammet. Mange arendalitter valgte å emigrere til USA i perioden etter bank-krakket.

Det innebar slutten på Arendals storhetstid og byens posisjon som Norges fremste sjøfartsby.

Arbeiderpartiet dannes

Arbeiderne var dårlig organisert, men det fantes flere «Samtalelag» som hadde utspring i avholdsbevegelsen. På Hisøy hadde de dannet en arbeiderforening. Med utgangspunkt i disse lagene samlet folk seg i gatene for å demonstrere 16. oktober 1886. Det samlet seg mer enn 600 mennesker utenfor rådhuset.

Med utgangspunkt i avholdsbevegelsens Samtalelag ble Arbeiderforeningen Samhold dannet med Karl Fostvedt som formann. Dette igjen var utgangspunktet for at det ble dannet et nytt politisk parti 22. august 1887: Det forende norske Arbeiderparti.

Kilder: 

Johs. G. Torstveit. Storsvindel og bankkrakk og nytt politisk parti i Arendal 1886-88. Arendals Tidende. 2012

Norsk biografisk leksikon